"...også vil jeg jo ikke have, at man skal ændre det... bare tilpasse det"
En antropologisk diskussion af Dannerhusets reproduktion

Ditte Enemark, Sara Søkilde & Synnøve Thornes

Institut for Antropologi, Københavns Universitet
Fjerde semester metode rapport

AnthroBase.com

To download, print, or bookmark, click: http://www.anthrobase.com/Txt/E/ Enemark_Soekilde_Thornes_01.htm.
To cite, quote this address and the download date. Not for commercial use.
© 2004 Synnøve Thornes, Ditte Enemark & Sara Søkilde. Distributed with permission, by www.AnthroBase.com.
Do not remove this notice from digital or paper copies of this text. 

 

Indhold

Abstract

Felten:
Indledning
Etiske og metodiske overvejelser

Mere end bare et almindeligt hus:
Følelsesmæssig tilknytning til Dannerhuset
Dannerhusets ånd - et symbol

Struktur og social organisation:
Dannerhusets flade struktur
Kommunikation i Dannerhuset
Konflikter

Kontinuitet og forandring:
Reproduktion i Dannerhuset
Værdigrundlaget
Feminisme - hot eller not?
Dannerhusets historiske fremtid

Konklusion

Litteratur

Bilag 1:
Oversigt over afsnitsfordeling i opgaven

Bilag 2:
Synopsis for feltarbejde i Dannerhuset

Bilag 3:
Feltrapport over feltarbejde i Dannerhuset

Bilag 4:
Konferencemanuskript

Noter


Tak til:
Frivillige og ansatte i Dannerhuset for en varm modtagelse og et godt engagement.
Kari Helene Partapuoli for hjælp og inspiration både i og udenfor felten.
Finn Sivert Nielsen for inspirerende vejledning.


Felten:

Vi mødes foran det gamle hus i Nansensgade og bevæger os snakkende hen imod den respektindgydende grønne dør. En af os trykker på ringklokken, og vi træder alle tre et skridt tilbage af frygt for at få den store dør lige i hovedet. Der er et øjebliks tavshed, inden en kvinde fra huskontoret åbner døren og kigger spørgende på os. Åh nej…skal vi nu til det igen! "Det er os, der er de 3 antropologistuderende, som er ved at lave feltarbejde i huset". Kvinden ser forundret ud, men hun får os alligevel skyndet ind i trappeopgangen inden de 30 sekunder er gået, så døralarmen ikke går i gang. Og så spørger hun: "Ved I, hvem I skal snakke med? Har I en aftale?". Det er de samme spørgsmål hver dag - blot stillet af forskellige kvinder.

Indledning

Dannerhuset blev skabt på en bølge af idealisme, og husets meget specielle historie kan derfor også betragtes som en slags skabelsesmyte, eller som Thomas Hylland Eriksen (1998) kalder det en ophavsmyte. Ifølge Eriksen er historien den vigtigste kilde til ophavsmyter. Myterne er effektive, idet de placerer os socialt i et fællesskab, som strækker sig både ud i rum og tilbage i tid (Eriksen 1998:397,398). Dannerhusets eksistens hænger netop sammen med en sådan ophavsmyte. Dannerhusets ophavsmyte udsprang af den hændelse, der fandt sted en efterårsaften i 1979, hvor ca. 300 kvinder med tilknytning til den danske Rødstrømpebevægelse(1) i fællesskab besatte det gamle hus i Nansensgade. Årsagen var, at de forinden havde fået nys om, at husets skulle sælges til et entreprenørfirma, som ville rive huset ned. Kvinderne ønskede derimod, at huset skulle bevares som et kvindehus i tråd med grevinde Danners ønske, og det lykkedes dem at indsamle de 2,8 millioner kroner, som entreprenørfirmaet havde indvilliget i at sælge huset for. Dannerhuset blev således grundlagt, og der blev lagt stor vægt på, at huset både skulle rumme et krisecenter for voldsramte kvinder og et kvindecenter med fokus på kvindepolitiske aktiviteter. Husets imponerende myte har således skabt et fantasirum omkring Dannerhuset, og under vores feltarbejde i husets kvindecenter har vi netop oplevet, hvorledes kvinderne gennemgående refererer tilbage til denne myte som noget betydningsfuldt. Udover dette fantasirum udgør Dannerhuset imidlertid også et meget komplekst socialt rum, og husets beståelse synes netop afhængig af, at dette sociale rum fungerer. Derfor har vi valgt at fokusere på denne problematik i vores overordnede problemstilling: Hvordan reproduceres Dannerhuset som et socialt rum? Herunder har vi især vægtlagt, hvordan Dannerhusets kvinder italesætter og debatterer husets aktuelle problematikker og konflikter både i et historisk og et fremtidigt perspektiv, og om der er divergerende udtalelser herom. Videre har vi undersøgt, hvordan konflikter påvirker Dannerhusets reproduktion og struktur med særlig henblik på forhandling af værdier.

Opgaven er baseret på et 4 ugers feltarbejde i Dannerhusets kvindecenter, hvor vi har benyttet os af forskellige metoder såsom formelle og uformelle interviews samt deltagerobservation i forbindelse med gruppemøder og andre sociale aktiviteter. Vi har til dagligt opholdt os i huset sammen med de ansatte, hvorved vi har fået et indblik i deres hverdag, mens vores færden i huset om aftenen især har været i forbindelse med de frivilliges gruppemøder. Herudover har felten budt på alsidige arrangementer i form af fredagscafé, debataftener og kvindernes internationale kampdag, som vi har deltaget i.

Efter denne beskrivelse af felten følger nogle metodiske og etiske overvejelser, vi har gjort os i forbindelse med Dannerhuset som felt. I afsnittet efter diskuterer vi ud fra informanternes udsagn Dannerhuset som noget mere end bare et almindeligt hus og belyser dette "mere" med symbolteori. Da den flade struktur kan fungere både som en styrke og en udfordring i huset, så vil vi i afsnittet "Struktur og social organisation" vise samspillet mellem flad struktur, kommunikation og konflikter. Disse tre aspekter diskuteres både indenfor en teoretisk og en metodisk ramme. Herefter benytter vi i afsnittet "Kontinuitet og forandring" disse to begreber - kontinuitet og forandring - som et analytisk redskab til at opnå en forståelse af Dannerhusets reproduktion. Dette diskuteres bl.a. ud fra Marshall Sahlins og Tord Larsens teorier og eksemplificeres empirisk med værdigrundlaget og diskussioner om feminismebegrebet. Begreberne kontinuitet og forandring kædes afslutningsvist sammen med Dannerhusets historie og fremtid, idet vi forsøger at belyse, hvad huset stræber efter at bevare og ændre.

Etiske og metodiske overvejelser

Vores valg af felt var lidt specielt, idet det snarere var felten, der fandt os, end os der fandt felten, i og med at Dannerhuset kom med en forespørgsel om at få én gruppe ud i huset for at lave feltarbejde. Vi skrev derfor en ansøgning og var så heldige at blive godkendt af huset. At baggrunden for vores feltarbejde var en forespørgsel fra Dannerhusets side var meget motiverende for os, idet vi dermed vidste, at vores informanter var oprigtigt interesserede i resultaterne af vores undersøgelse.

Forespørgslen placerede os imidlertid også i en lidt mærkværdig position, hvilket bevirkede, at vi undervejs gjorde os nogle forskellige etiske overvejelser - særligt mht. Dannerhusets eventuelle forventninger og krav til os. Under feltarbejdet reflekterede vi især over, hvordan vi skulle forholde os til det faktum, at nogle af de for os mest interessante aspekter ved Dannerhuset gik udover de forskningsområder, vi havde præsenteret i vores ansøgning til huset. Forventede de i Dannerhuset, at vi udelukkende studerede det, vi i havde givet udtryk for, eller stod det åbent for os? Med henblik på vores undervisers ord: "Man skal holde fast i den personlige motivation!" rettede vi dog fokus mod de forskningsområder, vi fandt mest interessante, men som også stadig kunne relateres tilbage til Dannerhusets interesseområder. Faktisk oplevede vi, at bestemte emner, såsom konflikter, blev interessante for os, idet informanterne selv italesatte dem gang på gang i interviewsituationer. Dette kan ses i forbindelse med vores metodiske bestræbelse på at gøre brug af den samtaleorienterede interviewteknik, som Anthony Cohen (1984) kalder "the proper ethnographic interview", også kaldet "the open-ended interview" (Cohen 1984:226). Ved at virke lidt naive og uvidende - hvilket vi til tider også var - fik vi nemlig indblik i, hvilke emner der lå informanterne på sinde. På den måde blev fokus for feltarbejdet skabt i en slags samarbejde med informanterne.

At forsøge at være en del af noget og samtidig stå udenfor og observere er generelt set et etisk paradoks for antropologer - et paradoks som vi især oplevede i Dannerhuset med henblik på vores forskerrolle. På den ene side var vores forskerrolle ikke særlig eksplicit, idet kvinderne i huset alle er meget veluddannede eller selv studerende, og derved følte vi os som en del af dette "akademiske fællesskab". På den anden side blev vores forskerrolle gjort meget eksplicit, i og med at vi blev kaldt, og ofte selv måtte præsentere os som, "antropologerne", hvorved vi alligevel skilte os ud fra mængden og blev de observerende forskere. Ifølge Rosalie Wax (1971) er en sådan manøvrering mellem at være "insider" og "outsider" imidlertid meget typisk under et feltarbejde og endda ofte nødvendig i forsøget på at opnå en forståelse af felten (Wax 1971:3-6).

Set i bakspejlet kunne vi være blevet "insidere" i felten i langt højere grad, end vi var, hvis vi på forhånd f.eks. havde dannet en ad hoc-gruppe eller havde meldt os ind i nogle af husets grupper som frivillige. På den måde ville vi have opnået gruppers rettigheder og pligter. En sådan positionering ville dog have krævet langt mere planlægning, og det ville sandsynligvis også være sket på bekostning af andre observationsmuligheder såsom øvrige gruppers gruppemøder. Det er heller ikke sikkert, at en såkaldt "insider"-viden ville have givet os nogle bedre eller mere gyldige resultater, for som Wax påpeger:

"…what the social scientist realizes is that while the outsider simply does not know the meanings or the patterns, the insider is so immersed that he may be oblivious to the fact that patterns exist" (Wax 1971:3).


Mere end bare et almindeligt hus:

Følelsesmæssig tilknytning til Dannerhuset

Vores informanter har flere gange fortalt om deres følelsesmæssige tilknytning til Dannerhuset. Det er kommet til udtryk i udsagn som: 

"Det er jo kun, fordi det er som det er, at huset er fedt", "Det giver noget ro, man får energi af at være her", " Jo mere man er i huset, jo mere føler man for det" og "Jeg har det som om, Dannerhuset eksisterer altid-agtigt, det virker så rigtigt, at det må bestå." 

De her udtalelser fortæller noget om kvindernes følelse af, at Dannerhuset er noget mere end bare et almindeligt hus, og dette "mere" finder de svært ved at uddybe, det bliver let abstrakt og flyvsk.

Dannerhusets ånd er også et sådan abstrakt begreb, der er blevet brugt af vores informanter. De har bl.a. udtalt, hvordan Dannerhusets ånd gør, at de får en helt speciel fornemmelse, når de træder ind ad døren. At ånden i huset medfører, at de lægger deres hjerte og sjæl i arbejdet derinde. At de bliver engageret af at være der. En informant fortalte, at der er sket ændringer gennem tiden i den ånd, der er i huset. Begrebet ånd peger altså både på en historisk viden, de kollektivt deler, og på noget mere individuelt følelsesmæssigt. Fælles for vores informanter er, at de ikke har uddybet indholdet af begrebet, men i stedet brugt det som referenceramme, når de skulle forklare, hvor specielt Dannerhuset er.

Dannerhusets ånd - et symbol

Kvindetegnene i Dannerhuset er nok det symbol, der er mest iøjefaldende i mødet med Dannerhuset. De store røde kvindetegn med knytnæver i midten malet på husets store vinduer fungerer som et slags logo for huset. Det har symboliseret kvindekampen siden Rødstrømpebevægelsens begyndelse i 1970. Men et symbol behøver ikke kun repræsentere en kendt ting. Dette synspunkt redegør Finn Sivert Nielsen (1996) for ved sin brug af Jungs symboldefinition(2)

"Et tegn, er et analogt eller forkortet uttrykk for en kjent ting. Men et symbol er alltid det best mulige uttrykk for et relativt ukjent faktum, et faktum som likevel blir postulert eller antatt å være virkelig" (Nielsen 1996:149,150).  

Udfra denne definition kan vi tolke den føromtalte ånd i Dannerhuset som et symbol. Ånden er tilsyneladende en given og naturlig størrelse, idet vores informanter ofte har refereret til den som en selvindlysende ting. Ånden har figureret i argumentationer om, hvorvidt ændringer skal finde sted og hvordan. Den er blevet brugt, når kvinderne har fortalt, hvorledes de føler sig knyttet til huset, og hvor specielt det er. Ånden fungerer endvidere som den reference, i forhold til hvilken husets grundlæggende værdier skal overholdes. Men netop manglen på definition eller uddybning af ånden har været påfaldende, og her kommer det ukendte aspekt ved symbolet ind. Nielsen redegør for, hvordan symbolet ved at sige noget om det ukendte, kan være en metodisk hjælp i felten (Nielsen 1996:150). Idet kvinderne i Dannerhuset italesætter ånden som en naturlig størrelse uden at definere den, får vi således som antropologer en indsigt i den "tavse viden", der ligger under sproget, men som ikke desto mindre kan sige meget om et givent sted (Nielsen 1996:148). På denne måde, forklarer Nielsen, virker symbolet - i vores tilfælde ånden - som en slags "brobygger" mellem det ordløse og sproget, det entydige og associationerne. Vi kan således tillægge symbolet en ny brobyggerfunktion, idet symbolet bygger bro mellem det metodiske og det teoretiske. Metodisk set kan vi bruge vores fokus på symboler til at komme bagom de udtryk, kvinderne forbinder med Dannerhuset, idet ånden som symbol åbner op for den "tavse viden". Det vi finder ud af ved denne metode hjælper os i vores teoretiske bearbejdning af Dannerhuset som felt, idet vi kan forstå Dannerhuset ud fra en symbolsk vinkel.

Ånden kan tolkes som det Victor Turner (1958) kalder et multivokalt symbol, der i kraft af sin flertydighed kan virke samlende og opretholdende på et samfund (Turner 1958:479). I et lille "samfund" som Dannerhuset er det ikke udelukket, at ånden med sin flertydige symbolik kan forene en mangfoldighed af forskelle. Ånden bruges med mange forskellige mål og hensigter, og den virker fællesskabsdannende, fordi husets mange kvinder alle forholder sig til den som en naturlig størrelse. Ånden repræsenterer både individuelle følelser og en historisk kollektiv viden, som er kendetegnet ved et dominerende symbol (Turner 1958:487). Yderligere kan symbolet ifølge Turner repræsentere to forskellige poler; den sanselige/emotionelle, hvor folk har en følelsesmæssig tilknytning til symbolet; og den mere ideologiske, hvor politiske mål kan manipuleres vha. symbolikken. Sidstnævnte ser vi et eksempel på i et indlæg, som en af Dannerhusets grupper har skrevet til det interne blad, Dannerbladet. Her bruges ånden som en del af argumentationen for, hvorfor ad hoc-gruppestrukturen skal ændres: 

"… de grupper (læs: ad hoc-grupper) er uden fast tilknytning til de stemmeberettigede grupper i Huset og er derfor uden indflydelse og/eller ansvar i forhold til Huset/Fællesrådsmødet. Men nok så vigtig er de uden forankring til Husets øvrige grupper og dermed også til Husets ånd og historie" (Dannerbladet nr. 274, april 2004:22).

De følelser, kvinderne i Dannerhuset har fortalt, de har i forbindelse med Dannerhuset, er individuelle følelser. Men ved at have en fælles referenceramme at forholde sig til, det flertydige symbol ånden, kan disse forskellige følelser såvel som holdninger og uenigheder samles. Ved at sætte symbolet i fokus fik vi adgang til nogle vigtige teoretiske vinkler omkring Dannerhuset: Symboler kan virker samlende og fællesskabsdannende i et hus med mange mennesker, grupper og med stor udskiftning.


Struktur og social organisation:


Dannerhusets flade struktur(3)

Siden 1980 har Dannerhuset haft en såkaldt flad struktur uden ledelse, hovedsagligt bestående af frivillige kræfter. Fællesrådsmødet (FM) er højeste instans. FM afholdes én gang hver 2. måned og er det eneste forum, hvor repræsentanter fra alle grupper mødes, og hvor beslutninger vedtages ved simpelt flertal. Tilstede er også de to driftsansvarlige, hhv. kvindecenterkoordinatoren og krisecenterkoordinatoren, som har mødepligt men ikke stemmeret, idet de i overensstemmelse med husets ideologi ikke må udøve magt, men skal varetage de forskellige interesser i huset i dagligdagen. Huset er funderet på basisgruppestruktur, en overlevering fra Rødstrømpebevægelsen, som Dannerhuset i sin tid til dels udsprang af. Dette vil sige, at alle kvinder tilhører en - eller flere - grupper. Disse grupper, i dag kaldet funktionsgrupper, udgør Dannerhusets brede grundlag. Under kvindecentret hører følgende funktionsgrupper: 1) Kontorgruppen 2) Arrangementsgruppen og 3) Informationsgruppen, bestående af PR-gruppen, Web-gruppen og Redaktionsgruppen. Disse grupper mødes internt mindst hver anden uge, og samlet mødes de én gang hver anden måned til et såkaldt kvindecentermøde. To Rådgivningsgrupper er endvidere tilknyttet kvindecentret som selvstændige grupper; Rådgivningsgruppen og Joan-Søstrene. Ud over disse faste grupper har man i Dannerhuset også løst tilknyttede grupper, "ad hoc-grupper". Således blev Planlægningsgruppen dannet som en gruppe bestående af kvinder fra forskellige grupper, der skulle arbejde med forslag og udkast til det værdigrundlag, der blev vedtaget under vores feltarbejde.

Huset har i dag omkring 120 frivillige tilknyttet, 10 ansatte og 5 kvinder i job med løntilskud. De ansatte har i modsætning til de frivillige deres daglige gang i huset. Det er ikke nemt for en ny frivillig eller ansat at danne sig et overblik over Dannerhusets mange grupper, som igen afføder grupper, der samarbejder på tværs og måske aldrig møder hinanden. Vores forestilling om Dannerhuset som et afgrænset fysisk observerbart felt blev hurtigt gjort til skamme. Nok kunne vi opholde os i huset dagligt, men på denne måde mødte vi ikke altid de frivillige. Mens vores informanter påpegede, at den flade struktur: "er det unikke ved det her hus," og at: "det gør, at man lægger flere kræfter og ansvar," så udtalte de også ofte, hvordan: "det tapper på kræfterne med alle de møder," og at: "man nemt kan drukne i møder, hvis man vil". Endvidere ytrede flere informanter irritation over den enormt lange procedure, alle sager skal igennem, før de bliver vedtaget.

Den flade struktur bidrog til, at vi som nye havde svært ved at få overblik over den antropologiske felt. Vi fandt dog ud af, at kontakten til diverse grupper skulle formidles hurtigt gennem alle mulige kanaler, så vi kunne få informationer om mødetider- og steder. Ud over vores "gatekeeper's"(4) store indsats i formidling af information, mødte vi således op til mange forskellige arrangementer for at skabe kontakter. Mailkommunikation blev en vigtig del af vores adgang til felten, der således fik karakter af et netværk. Endnu inden vores feltarbejdets start befandt vi os således i et væld af arrangementer og gruppemøder, vi knap turde takke nej til, idet vi som antropologistuderende er blevet oplært i at "sige ja til alt felten tilbyder."

Kommunikation i Dannerhuset(5)

Strukturen i Dannerhuset spiller en vesentlig rolle i forhold til kommunikasjon mellom gruppene i huset. I og med at huset består av mange forskjellige grupper som er i huset til forskjellige tider, har det vist seg at det er vanskelig å være oppdatert på hva andre i huset arbeider med, især fordi det ofte er forskjellige kvinner som representerer gruppene fra gang til gang. Dette har kommet til uttrykk i at det er en stor uvitenhet og usikkerhet om hva andre grupper gjør, og hvem som er med i de forskjellige gruppene. Bl.a. ble det uttrykt av en kvinne i PR-gruppen at hun ikke ante hvem som var med i Arrangementgruppen, til tross for at disse to gruppenes arbeidsområder ligger tett opp til hverandre. Vi har også opplevd en stor gruppelojalitet til de forskjellige gruppemøtene, noe som gjenspeiler seg i strukturen som legger opp til at man snakker på vegne av grupper og ikke individer.

Allikevel blir det arbeidet mye med å skape bedre kommunikasjon gruppene i mellom, og vi fikk den unike sjanse til å få et innblikk i nettopp dette ved å delta i flere gruppemøter sideløpende. Under disse gruppemøtene, som typisk bestod av 4-5 personer, opplevde vi det kompliserte med å være tilstede samtidig som vi forsøkte å være "flue på veggen". Elizabeth Tonkin (1984) beskriver dette paradokset idet hun sier at antropologen må bruke forskjellige metoder, men samtidig være oppmerksom på de forskjellige metoders begrensninger: 

"..The more you observe, the further you are from participation; while the time you must take to keep up your notes threatens to preclude either activity" (Tonkin 1984:219). 

På gruppemøter med lav deltagelse opplevde vi flere ganger at det ble gjort direkte oppmerksom på at vi var tilstede. Bl.a ble det lavet jokes hvor kommentarer som: "ja, nu skriver jeg og antropologreferanten det ned" gjorde oss pinlig oppmerksomme på vår rolle.

Under PR-gruppens møter ble det ytret en stor frustrasjon over at de ikke syntes de hadde noen kommunikasjon eller samarbeid med Arrangementsgruppen. Det ble derfor foreslått at det skulle dannes en slags kommunikasjonsgruppe med ett medlem fra PR-gruppen og ett medlem fra Arrangementsgruppen som kunne arbeide med kommunikasjonen mellom gruppene, og på den måte oppnå større samarbeid. Denne måten å forsøke å løse et kommunikasjonsproblem på opplevde vi flere ganger i løpet av feltarbeidet, og det pussige var at det alltid ble opprettet en tredje enhet til å løse problemene istedenfor at gruppene konfronterte hverandre direkte. Denne løsningen refererer tilbake til den flate struktur, idet alt foregår i grupper og det virker som om gruppene formerte seg samtidig som at kommunikasjonen ble ytterligere vanskeliggjort.

Den manglende kommunikasjon gruppene i mellom viste seg direkte i situasjoner hvor gruppene ubevisst overlappet hverandres arbeid. I en situasjon viste det seg f.eks at det faktisk var flere grupper i huset som var i gang med å lage t-skjorter til Dannerhusets fødselsdag, alle uvitende om at det var andre som arbeidet med det samme prosjekt. En informant uttalte i denne forbindelse at: 

"vi skal hele tiden holde øje med, om der er andre, som laver det, vi laver. Det saboterer jo vores arbejde".  

Her spiller den flate strukturen inn, i det strukturen med de mange gruppene ikke kan opprettholde en kontroll og et overblikk som det f.eks kunne blitt gjort av en overordnet leder.

Men det utbredte ønske om bedre kommunikasjon viste seg også positivt i flere situasjoner. Bl.a. har Dannerbladet begynt å publisere portretter av husets grupper i et forsøk på å åpne gruppene litt mer. En informant i redaksjonsgruppen mente at grensene mellom gruppene ville bli mer flytende hvis man fikk flere informasjoner, og nettopp dette var portrettene et forsøk på. Portrettene ble godt mottatt, og som en i redaksjonsgruppen uttrykte: 

"Afdelingsportrætterne er rigtig populære..... Folk kan godt lide at læse om andre grupper". 

Det fremstår derfor ikke som at det er manglende interesse for de andre gruppene som er tilfelle, men derimot at det er nødvendig å arbeide mer med kommunikasjonskanalene. Et annet prosjekt som er satt i gang er den månedlige "fyraften" (fredagscafe), som har til formål å bedre kommunikasjonen internt. Da vi deltok på det første fyraften-arrangementet, var det en informant som vektla at også de kriserammede kvinnene var blitt invitert, men at det kunne blitt en litt sjov situasjon fordi folk ville spørre: "Hvilken gruppe er du fra?" og kvinnen ville svare: "Jeg bor her". Dette tilfellet viser hvor utbredt gruppelojaliteten er i huset, og hører man ikke til i en gruppe, så kan det kanskje være vanskelig å høre til i det hele tatt.

Under vårt feltarbeid i Dannerhuset ble det diskutert og vedtatt et verdigrunnlag som skapte stor debatt. Verdigrunnlaget ga oss derfor en innsikt i hvordan problemer og uenighet kommuniseres i Dannerhuset. Planleggingsgruppen som arbeidet med verdigrunnlaget fikk diskutert og bearbeidet konflikter innad i gruppen i denne prosessen, noe de som ikke var med i planleggingsgruppen ikke hadde like stor mulighet til. Det ble uttrykt av flere informanter at det kunne være vanskelig å se på resultatet av hele prosessen når man ikke selv tok del i prosessen, og dette skille mellom å være prosessorientert og resultatorientert opplevde vi i praksis. De som var med i utarbeidelsen og prosessen vektla prosessen mer enn resultatet som det viktigste, mens de som stod utenfor forholdt seg til verdigrunnlagets resultat.

Dannerhusets kommunikasjon forgår ikke kun internt, men også i aller høyeste grad til resten av omverden. Og i denne forbindelse står Dannerhuset i en paradokssituasjon, i det de må finne balansegangen mellom konfidensiell informasjon og taushetsplikt samtidig med at de gjerne vil være kvinnepolitisk aktive.

Konflikter

I "Håndbog i Rødstrømpebevægelsen - Jordmorpjecen" (1981) beskrives det at konflikter skal ses som tegn på utvikling, og at kritikk og konflikter er sunne: 

"Vi behøver ikke at blive uvenner, fordi vi ikke er enige" (Håndbog i Rødstrømpe-bevægelsen 1981:17). 

De beskriver videre hvordan de går imot den herskende samfunnsnorm om at forhold mellom mennesker skal være konfliktfrie. Basisgruppene var preget av mange diskusjoner og skjenneri, noe de regnet som et sunnhetstegn: 

"Bevægelsens indre modsætninger er bevægelsens indre liv" (Håndbog i Rødstrømpebevægelsen 1981:9).

Dannerhuset er et hus med mange motsetninger og stadige konflikter. Våre informanter bruker selv begrepet konflikter, både når de referer til mindre og større konflikter. Det var påfallende at dette begrep gikk igjen i all vår data, og grensene mellom hva som var en diskusjon, problem, konflikt eller krise ble vår analytiske oppdeling. Våre informanter var fullt oppmerksomme på konfliktenes rolle i huset, og dette viste seg også i måten de uttalte seg om konflikter på.

Det ble under vårt feltarbeid snakket mye om en stor konflikt som oppstod sommeren 2003. Konflikten bestod i at den daværende krisesenterkoordinator ble avskjediget, og denne konflikten satte i gang en mistillit til bestyrelsen(6) og gruppene i mellom. Hele den flate struktur ble satt på en prøve, og huset har brukt lang tid på å forsøke å komme ovenpå igjen. Konflikten kan ses som et uttrykk for hvor vanskelig det kan være å ta beslutninger i den flate struktur, og en informant uttalte at: 

"Når den (les: flate struktur) fungerer rigtig godt, så er det en kæmpe styrke, men den kan også være vældig svag. Den stiller krav til alle".

Selv om det var mange ubehagelige følelser og mistillit som ble fremmet i diskusjoner om konflikten, så rommet konflikten også positive sider. Det ble flere ganger sagt at det oppstod problemer med den flate struktur når folk ikke deltok og var engasjerte, og det positive med konflikten var at den skapte dette engasjement: 

"Folk er begyndt at engagere sig. Hvis man ikke følger med i det, der sker, så går det over hovedet på en. Folk er derfor blevet interesseret i alt det, der sker, fordi de har oplevet, hvor vildt det kan gå for sig".

Max Gluckman (1956) argumenterer for at konflikter/feuder som tilsynelatende er opprivende, splittende hendelser, rent faktisk kan fungere integrerende og styrkende for samfunnet. Gluckman behandler samfunn uten regjerende institusjoner, og hans poeng er i denne forbindelse at konflikter faktisk erstatter institusjonenes plass. I denne forbindelse spiller tradisjoner en viktig rolle, både som forsterkende i situasjoner med konflikter, men også som den instansen som forhindrer konflikten i å ødelegge den sosiale orden (Gluckman 1956:321,322). I Dannerhuset er den flate struktur en tradisjon de gjerne vil holde fast i, men som nevnt ovenfor er den flate strukturen avhengig av at folk engasjerer seg slik at det ikke oppstår maktfordelinger som kan føre til at et fåtall står for alle beslutninger. Konflikter skaper dette nødvendige engasjementet, og konflikter fungerer derfor som en stabiliserende faktor i Dannerhuset. Videre kan man si at Dannerhusets tradisjon med den flate struktur både kan fungere som grobunn for konflikter, samtidig som den er den instans som holder sammen det hele. Dette forhindrer sosial uorden i følge Gluckman, og viderefører i vårt tilfelle kontinuiteten i Dannerhuset.

Når det er snakk om konflikter ligger det implisitt i begrepet en motsetning, nemlig fred (Gluckman 1956:323). Våre informanter har mange ganger uttalt seg om hvordan de forsøker å skape fred og ro i huset. En informant ytret et ønske og en vilje til å skape fred i forbindelse med nye frivillige: 

"Vi prøver at undgå at snakke om konflikter til de nye, som kommer med i grupper. Vi har en vilje til, at alt skal være godt". 

Denne viljen til å skape fred kan også ses i forbindelse med verdigrunnlaget, hvor flere ytret at de ikke synes at verdigrunnlaget var politisk nok, men at de ville godta det fordi de ikke ville skape flere konflikter igjen.

Konflikten eller krisen kan ses som en metode som åpner opp for en større samfunnsmessig sammenheng. Å bruke konflikten som metode kan åpne opp både teoretisk og metodisk. I vårt tilfelle har konflikten åpnet opp for at vi har oppnådd en større sammenheng og kontinuitet i vår data. Informantene har lukket opp for personlige meninger og sterke følelser, og på den måte gitt oss et innblikk i hva som har forgått i huset både da konflikten oppstod, i tiden i mellom, og hvordan konflikten stadig påvirker dem i dag. Konflikten har gitt oss en innsikt i hvordan den flate struktur både er en enorm styrke, samtidig som den hurtig kan bli veldig sårbar. Hvordan konflikter løses og bearbeides i huset har også vært et spennende felt som det ville vært vanskelig å oppnå en viten om hvis ikke informantene kunne relatere det til konflikten.


Kontinuitet og forandring:

Reproduktion i Dannerhuset

"…at sikre sig den kontinuitet, som også får huset til at fungere, synes jeg faktisk er nødvendig nu her med ansatte"

Således understreger en af vores informanter vigtigheden af kontinuitet i Dannerhuset, men samtidig implicerer hun ved at nævne, at der nu også er ansatte, at huset også forandrer sig - underforstået at det fra starten udelukkende var et hus baseret på frivillighed. Dette, om end implicitte, udtryk for et samspil mellem kontinuitet og forandring kan kædes sammen med begrebet reproduktion, der indgår i vores problemstilling. Begrebet reproduktion har vi valgt at forstå ud fra Marshall Sahlins (1981), idet han i omtalen af begrebet reproduktion netop stiller spørgsmålstegn ved, hvorvidt et systems kontinuitet nogensinde finder sted uden dets forandring, eller om forandring kan finde sted uden kontinuitet? For Sahlins indeholder reproduktion således både kontinuitet og forandring - to størrelser som for ham kan adskilles på et analytisk plan, men dermed ikke sagt at dette også kan lade sig gøre i praksis (Sahlins 1981:67).

Kirsten Hastrup (1990) sammenfatter Sahlins' tanker i en enkel sætning, der er rammende i forhold til vores opfattelse af reproduktion i Dannerhuset: 

"Reproduktion rummer kimen til transformation" (Hastrup 1990:43). 

I denne forbindelse kæder Hastrup reproduktion sammen med begivenheder, fordi begivenheder synes at have samme natur som reproduktion, idet præcise gentagelser af foregående begivenheder er umulige. Endvidere er det gennem begivenheder, at vi erfarer verden, og begivenheder beskrives her som hændelser af social betydning (Hastrup 1990:42,43). Overført til Dannerhuset kan fejringen af husets fødselsdag være et eksempel på en sådan begivenhed. D. 2. november fylder Dannerhuset 25 år, og planlægningen af denne dag er for længst gået i gang. Huset har nedsat en fødselsdagsgruppe, der har til formål at planlægge fødselsdagen, men det er vores indtryk, at de fleste af husets grupper i realiteten også er med i denne planlægning på forskellig vis, hvorved fødselsdagen bliver en fælles referenceramme, der tales meget om i huset. Fødselsdagen er således en begivenhed af social betydning for hele huset, og den synes i høj grad at involvere både kontinuitet og forandring. Kontinuitet i den forstand at husets historie fremhæves som noget, der har været med til at holde sammen på huset fra starten, idet man sammen vil mindes og fejre Rødstrømpebevægelsens besættelse af huset for 25 år siden. Forandring i den forstand at fødselsdagen af nogle informanter nærmest betragtes som et middel til at ændre Dannerhusets repræsentation i det omgivende samfund. F.eks. pointerede en informant, hvorledes hun håber på, at fødselsdagen kan være med til at gøre Dannerhuset mere synligt udadtil.

Med henblik på Tord Larsens (1980) teorier ser vi fødselsdagen og planlægningen af denne som en del af en sfærenedbrydende proces, hvor grænser rives ned, således at grupper bliver mere tilgængelige for hinanden - der skabes med andre ord kontinuitet (Larsen 1980:22). Kontinuitet på den måde at hele huset i fællesskab samles om fødselsdagen som en begivenhed. Ifølge Larsen er der imidlertid altid en tabskonto, hvilket implicerer, at der ligesom ved begreberne kontinuitet og forandring også er et samspil mellem sfærenedbrydende og sfærebyggende processer. Modsat de sfære-nedbrydende processer så opretter sfærebyggende processer diskontinuitet, hvor der før var kontinuitet (Larsen 1980:22). Et eksempel på en mindre radikal diskontinuitet i forbindelse med fødselsdagen kan være den uenighed vi har oplevet omkring social- og ligestillingsminister Henriette Kjær, der af fødselsdagsgruppen er blevet inviteret til arrangementet. Uenigheden består i, at der fra nogle informanters side er ytret stor utilfredshed med denne konservative ministers deltagelse, fordi hun har præsenteret nogle holdninger, som de ikke ønsker, Dannerhuset skal associeres med. Andre informanter er derimod meget positive overfor ministerens besøg, fordi det ifølge dem kan være med til at synliggøre Dannerhuset i offentligheden.

Ligesom med kontinuitet og forandring er der altså heller ikke kontinuitet uden diskontinuitet. Man bliver imidlertid nødt til at løse op for diskontinuitet på en eller anden måde, for at reproduktion kan finde sted og huset bestå. Larsen nævner forskellige roller såsom tolk og mægler, der opererer på grænsen af diskontinuitet (Larsen 1980:29). I Dannerhuset opfatter vi den stigende brug af konsulenthjælp udefra som en sådan grænseoperatør. Konsulenter udefra er bl.a. blevet inddraget i huset i forbindelse med den store konflikt omkring fyringen og i forbindelse med udarbejdelsen af Dannerhusets værdigrundlag. Af andre eksempler på sådanne grænseoperatører kan nævnes den ansatte frivilligkonsulent, der bl.a. har valgt at arbejde på forbedring af kommunikationen grupperne og de to centre imellem(7), hvilket f.eks. har resulteret i et forslag om at nedsætte løsningsgrupper til bearbejdelse af uoverensstemmelser og konflikter. Disse strategier fra husets side ser vi altså som et forsøg på at nedbryde grænser grupperne imellem og dermed skabe kontinuitet, hvor der før var diskontinuitet, således at det sociale rum, som Dannerhuset udgør, kan reproducere sig - en reproduktion som vel at mærke involverer forandring såvel som kontinuitet. Denne reproduktion skal imidlertid ikke blot forstås som en analytisk abstraktion. Tværtimod har vi oplevet, at informanterne selv er meget opmærksomme på at nedbryde grænser frem for at opbygge dem, og som en informant udtrykte det: 

"Vi er bange for at bygge murene op igen…".

Værdigrundlaget

Dannerhuset har i 25 år fungert med referanse til en overordnet fundats, men huset har nå blitt enige om at det er på tide å få nedskrevet et felles verdigrunnlag. Vi befant oss i huset under avslutningen på verdidebatten og avstemningen om verdigrunnlaget, og dette ble derfor et naturlig fokus for oss i vårt feltarbeid. Verdidebatten hjalp oss til å få innblikk i mange diskusjoner omkring verdigrunnlaget, noe vi synes har fungert som et springbrett for oss, idet disse diskusjonene har åpnet opp for en bredere innsikt om grupper, relasjoner og hendelser i huset. Dette gjorde envidere at vi så verdigrunnlaget som en "golden opportunity" i vårt feltarbeid. Lisa Mallki foreslår at antropologer ikke kun skal se på det hverdagslige, vanlige og rutinemessige, men derimot fokusere på de ekstraordinære og eksepsjonelle hendelser i feltarbeidet (Mallki i Ferguson 1997:34). Verdigrunnlaget kan ses som en slik eksepsjonell hendelse både i seg selv, men også fordi det åpnet opp for at vi kunne få en dypere innsikt i hva som foregikk i huset utover selve verdigrunnlaget. Å fokusere på en spesiell begivenhet kan være typisk for korte feltarbeid, og det kan dermed også prege det overordnede inntrykk, metoder og valg i felten. Det er derfor et tidslig perspektiv i de metoder og valg vi har tatt, og vi setter selv spørsmålstegn ved om verdigrunnlaget ville fått så stor betydning hvis det fungerte som et ledd i et feltarbeid av lengre varighet.

I prosessen med å vedta verdigrunnlaget opplevde vi at det var mange forskjellige synspunkter både når det gjaldt hva verdigrunnlaget skulle bety, og hva det skulle inneholde. At feminisme ikke var med som en verdi, var det f.eks. flere som reagerte i mot, og det resulterte også i at en av husets grupper stemte nei til verdigrunnlaget. Det ble også tydelig for oss under feltarbeidet at det var divigerende oppfattelser når det gjaldt verdigrunnlagets betydning. De som hadde tatt del i prosessen og utarbeidelsen av verdigrunnlaget uttrykte at det var prosessen og diskusjonene som hadde vært det viktige, mens andre, som ikke hadde deltatt i prosessen, var opptatt av verdigrunnlagets resultat. Verdigrunnlaget ble også knyttet til tidligere hendelser i huset, og en informant refererte til verdigrunnlaget som et middel for huset til å komme videre etter konflikten(8). Metodisk så åpnet verdigrunnlaget for mange refleksjoner hos våre informanter, og de brukte i flere tilfeller verdigrunnlaget som et utgangspunkt for å uttale seg både om Dannerhusets fortid og fremtid. Og nettopp spørsmål om hva verdigrunnlaget ville bety for Dannerhusets fremtid, var det mange og delte meninger om. Noen informanter mente at verdigrunnlaget ikke ville ha noen betydning, mens andre mente det ville ha stor betydning. En informant beskrev verdigrunnlaget som et konkret middel i introduksjonen av nye frivillige og uttalte at: 

"Vi har noget på skrift vi kan bruge, en arbejdsbeskrivelse… Det her er det, vi står for, og hvis du også går ind for det, så kan du også blive en dannerkvinde". 

Andre syntes verdigrunnlaget var veldig generelt, og vektla isteden at det hadde vært en god prosess som hadde skapt en god stemning i huset. En informant beskrev den nye stemningen som: 

"…et udtryk for et nyfundet fællesskab".

Verdigrunnlaget ble vedtatt på et fellesrådsmøte (FM) under vårt feltarbeid. I og med at vi hadde deltatt i de forskjellige gruppene og hørt mange uttalelser om verdigrunnlaget, så ble det veldig viktig for oss å komme med på FM for å høre det endelige resultat og oppleve hvordan slike beslutninger tas i Dannerhusets høyeste instans. Dette ble til vår skuffelse ikke mulig, da vi ikke hadde gitt beskjed i god nok tid, slik at det kunne tas opp på til godkjennelse på FM måneden før. Her talte strukturen imot oss. Det at vi ikke fikk være med på FM, viste seg faktisk ikke å være et så stort nederlag som vi umiddelbart trodde. Dette var fordi følelsen av å bli utelukket fra noe viktig og spennende forsvant når vi opplevde at vi kunne bruke vår uvitenhet til å få informantene til å fortelle oss med egne ord hva som foregikk på FM. Vår utelukkelse opplevdes derfor ikke som en utelukkelse allikevel, men fungerte faktisk som en inngang til mer personlige fortellinger og forklaringer av våre informanter.

Verdigrunnlaget rommer fem verdier - Solidaritet, frigjørelse, åpenhet, medbestemmelse/medansvar og engasjement. Disse verdiene blir beskrevet i verdigrunnlaget, men en fellesnevner som går igjen, er at de refererer til Dannerhusets ånd. Det beskrives at verdien engasjement innbefatter en interesse i å videreføre Grevinnens ånd og historie. At verdien solidaritet forutsetter en tillit til at alle hver især utfører deres arbeid i husets ånd. Omkring verdien åpenhet beskrives det at kritikk og feedback skal gis og mottas i en respektfull ånd. Det påfallende for oss er at mens verdigrunnlaget skulle fungere som et slags felles konkret arbeidsgrunnlag for å samle huset, så refereres det til ånden i det vedtatte verdigrunnlag, uten at denne abstrakte størrelse blir forklart eller definert. Å bruke ånden og historien direkte i verdigrunnlaget kan ses som et forsøk på å beholde noe i en tid med mange endringer. Ånden symboliserer på den måte noe av det Dannerhuset er grunnlagt på, og at huset ved å beholde ånden dermed også bibeholder noe av det huset alltid har vært. Dette kan også ses, som tidligere nevnt i forbindelse med ånden som symbol, som både samlende og fellesskapsdannende i et hus som gjennomgår mange endringer.

At Dannerhuset har bestemt seg for å vedta et verdigrunnlag nå, kan være et uttrykk for forandringer internt i huset, men det kan også ses som en del av de forandringer samfunnet generelt gjennomgår. Siden Dannerhuset er et hus som er i stadig kontakt med omverden, har et stort nettverk og rommer mange forskjellige mennesker, så kan verdigrunnlaget også ses som en del av en trend som viser seg innenfor organisasjoner og i samfunnet generelt for tiden. Det har blitt in å markedsføre seg via et verdigrunnlag, og mange institusjoner og organisasjoner fremhever og fokuserer på egne verdier. Et eksempel på denne "values as branding" trenden kunne f.eks. være Københavns Universitet som for kort tid siden vedtok et verdigrunnlag (Universitetsavisen: nr. 4/04 & nr. 5/04).

Feminisme - hot eller not?

Feminisme blev som sagt ikke inddraget i værdigrundlaget som en værdi, hvilket var anledning til debat i mange af husets grupper, og vi blev således vidne til forskellige diskussioner omkring det manglende feminismebegreb. Vi oplevede i denne forbindelse, hvordan kvinderne udtrykte deres holdninger til feminisme i forskellige situationer såsom til gruppemøder, interviews, uformelle sammenkomster osv. Vores skift mellem forskellige situationer kan ses i forbindelse med det, Nielsen kalder for "kontekst og kontrast" (Nielsen 1996:152). Ifølge Nielsen er det essentielt at skifte kontekst under et feltarbejde: 

"Feltarbeidet består av konstante, gjentatte kontekst-skift, og ved å oppleve hver nye kontekst og være opmærksom på hva som endrer seg og hva som forblir konstant når den skifter, kan vi begynde å skimte konturene af noe 'ordløst' " (Nielsen 1996:153). 

Kontekst-skift har generelt set været en meget vigtig metode under hele vores feltarbejde, hvilket gav sig selv fra starten af, i og med at vi deltog i så mange forskellige settings som muligt - eksempelvis den daglige frokost med de ansatte, gruppemøder, arrangementer, sammenkomster og forskellige interview-situationer. Disse situationer gjorde os opmærksomme på, at der var forskel på informanternes opførsel og udtalelser alt afhængig af, hvor formel eller uformel settingen var. F.eks. oplevede vi en større fortrolighed, da vi benyttede os af ene-interviews som kontekstskift.

Hvad vi ikke havde overvejet var, hvordan disse kontekst-skift kunne indvirke på vores egen position og informanternes oplevelse af os. Dette oplevede vi imidlertid under deltagelse i en uformel middagssammenkomst i en af husets grupper. Her blev feminismeproblematikken hurtigt taget op til diskussion, men bedst som vi sad og spidsede ører og prøvede på at huske alt, hvad der blev sagt, så var der en af gruppemedlemmerne, der henvendte sig direkte til os med spørgsmålet: 

"Hvordan har I det egentlig med ordet feminisme?"

Vi blev helt paf! Hidtil havde vi fra gruppemøderne været vant til at indtage en meget neutral rolle, hvor vi var med, men uden at være rigtig med, idet vi ikke blandede os i møderne. Denne tilgang hænger igen sammen med Tonkins opfattelse af, at jo mere man observerer, jo længere væk er man fra deltagelse. Som Tonkin siger om deltagelse: 

"People impose participation on you in their terms, you cannot help but try to achieve it in yours" (Tonkin 1984:219). 

Dette var præcis, hvad der skete under middagssammenkomsten, hvor neutraliteten pludselig faldt til jorden, og vi oplevede selv at forsøge at besvare de samme spørgsmål omkring feminisme, som vi under hele feltarbejdet havde stillet informanterne. I den uformelle kontekst til middagssammenkomsten blev rollerne altså pludselig byttet om. På trods af det lidt bratte skift fra observatører til deltagere følte vi os med én gang mere med i fællesskabet, og vi erfarede, at disse kvinder slet ikke var urokkelige i deres opfattelse af feminisme. Tværtimod var de utrolig interesserede i andre kvinders forståelse af begrebet.

Ved at lytte til kvindernes udtalelser omkring feminisme i forskellige kontekster, fik vi efterhånden indsigt i, hvilke forskellige argumenter der blev brugt, alt afhængig af om man var for eller imod feminisme som en værdi. De kvinder der argumenterede for feminisme, kom bl.a. med udtalelser om, at det var "pinligt", "fucked up", "tandløst" og "diffust", at feminisme ikke var med i værdigrundlaget. Disse kvinder ville ikke godtage begrundelsen for at udelukke feminisme, fordi de mente, at man derved arbejder imod alt, hvad Dannerhuset står for: 

"Det er meget diffust, at vores overordnede arbejdsindstilling er feminisme, men at vi ikke skriver det"

De kvinder, der derimod argumenterede imod feminisme som en værdi, var i høj grad enige om, at feminisme allerede implicit var med i værdigrundlaget. De mente, at ordet feminisme har nogle negative konnotationer, man helst vil undgå, at Dannerhuset bliver associeret med, og de syntes ikke, at feminisme skal med som en værdi, så længe man er uenig om, hvad feminisme er.

Vores indtryk var, at der blandt mange kvinder i huset hersker en forestilling om, at der i Dannerhuset er lige så mange forskellige opfattelser af feminisme, som der er kvinder i huset. Dette synspunkt var for os ret interessant, og i vores interviews bestræbte vi os derfor altid på at spørge informanterne, hvorvidt de ville betegne sig selv som feminister, og hvad det i så fald indebar for dem. Resultaterne af disse spørgsmål var for os ret påfaldende. For det første erklærede stort set alle vores informanter sig for feminister, hvilket overraskede os, idet vi fra en bog skrevet om Dannerhuset, "Solidaritet eller klientgørelse?" (2000), havde fået et helt andet indtryk. Ifølge bogens forfattere svarede så godt som alle kvinder i kvindecentret nemlig nej til spørgsmålet om, hvorvidt de var feminister (Mogensen & Nielsen 2000:146). Et bud på hvordan en sådan markant holdningsændring kan finde sted indenfor en meget lille årrække kunne være, at feminisme pludselig er blevet mere in i samfundet, hvilket f.eks. afspejles tydeligt i en artikel i Dannerbladet med overskriften: 

"Bliv feminist før din nabo! - for feminisme er hot, hot, hot" (Dannerbladet nr. 274, april 2004:18).

For det andet så viste vores empiri, at det stik modsat informanternes opfattelser rent faktisk ikke lader til at være umuligt at blive enige om en overordnet definition af feminisme i Dannerhuset. Hvis man sammenstiller de forskellige informanters udtalelser omkring feminisme, så er der nemlig utrolig mange ord og udtryk, der enten går igen eller overlapper hinanden. Vi har derfor forsøgt at sammenfatte en definition af feminisme ud fra informanternes udtalelser: 

Feminisme stiler efter en total ligestilling mellem mænd og kvinder, hvor frigørelse af kønnene sættes i fokus, og hvor det kvindepolitiske arbejde udgør midlet til at ændre nogle betingelser for kvinder i dag

Det er ikke sikkert, at kvinderne vil sige sig enige i vores definition, men det kunne jo være, at den kan lægge op til en efterspurgt feminismedebat i huset. Sat i et fremtidsperspektiv ser vi det i hvert fald som noget meget fundamentalt, at kvinderne i huset bliver enige om, hvorvidt feminisme er noget, de gerne vil holde fast i eller ej. At klargøre hvilken rolle feminisme skal spille i huset må nødvendigvis være afgørende i forhold til en efterfølgende strukturdebat og i forhold til Dannerhusets fremtid mere generelt set.

Dannerhusets historiske fremtid

"Jeg tror egentlig bare, at det vigtigste er, at man bliver ved med at diskutere det… og så vil jeg ikke have man skal ændre det… bare tilpasse det".

I den tidligere omtalte værdidebat kom det til udtryk, hvordan kvinderne i Dannerhuset søger at ændre nogle ting med det formål at samle huset i fremtiden. Det næste skridt i denne proces er en strukturdebat. Struktur og værdier ses således begge som redskaber til at realisere fremtidsvisionerne i huset. Der var en stor enighed blandt informanterne om, at huset burde åbne sig mere op for samfundet, huse flere aktiviteter og blive mere politisk. Huset kunne ifølge en informant således være med til: "at få sat gang i den feministiske debat herhjemme." Bl.a. er der et udbredt ønske om at lave et videnscenter, hvor den konkrete viden fra krisecentret om vold mod kvinder kan blive bearbejdet mere teoretisk i kvindecentret, således at man kan få formidlet al den viden ud, der ligger i huset. Ud over disse punkter, skal man i forbindelse med strukturdebatten yderligere diskutere, hvorvidt de to koordinatorstillinger skal blive til én. Ønsket om at lave om på strukturen handler for mange om at mindske kommunikationskanalerne udadtil og undgå den træge procedure, den flade struktur fordrer, således at Dannerhuset netop kan reagere på aktuelle politiske emner hurtigt.

Men strukturdebatten og ønskerne om ændringer i husets fremtid kan ikke forklares uden reference til den historie, vi har set knytter sig tæt til huset. Mens mange udtrykte irritation over strukturens evne til at bremse udvikling, blev det alligevel påpeget gang på gang, og ofte i samme sætning, at den også var vigtig at beholde, især fordi den var en del af husets specielle historie. En informant udtrykte det således: "…historien føres videre i strukturen". En anden informant fortalte, at husets ånd kom til udtryk i forbindelse med en fælles idé centrene imellem om at blive et videnscenter. Igen kan vi se, hvordan ånden bliver symbol på fællesskabet. I denne forbindelse symboliserer ånden dog ikke, som diskuteret tidligere, stabilitet og opretholdelse, men nærmere muligheden for forandring, idet den er et led i en diskussion omkring at ændre huset og gøre det mere udadvendt. Symbolet kan altså - i kraft af sin flertydighed - rumme lige så meget forandring som kontinuitet. Det lader da til, at ånden som et samlingspunkt ikke er i fare pga. mulige ændringer i huset. En informant udtalte således:  

"Herinde er det jo også på den måde, at der jo ikke er nogle ting, der ikke kan ændres". 

Tværtimod, lader det til. Mens det er påfaldende, hvor mange referencer til historien, grevinde Danner, besættelsen og Rødstrømpebevægelsen man hører i huset, så indgår de oftest i diskussioner, der handler om fremtiden. I et hus med stor udskiftning og et stort antal forskellige kvinder, der debatterer PR, feminisme, porno, incest, lesbiskes rettigheder, etnicitet og kunst - for bare at nævne nogle - er der tilsyneladende brug for noget at samles om, for at grupperne ikke skal spredes for alle vinde. Et tilsyneladende modsatrettet begrebssæt er i Dannerhuset således en fundamental del af hinanden: kontinuitet >< forandring. Som beskrevet i afsnittet om reproduktion, kan de to begreber adskilles analytisk, men i praksis er det en helt anden sag. Kontinuiteten fordrer forandring, fordi kontinuiteten indbefatter den historie og det fællesskab, som den kvindepolitiske kamp skal leve videre på - en kamp der handler om at ændre samfundsvilkår for kvinder.


Konklusion:

Dannerhuset utgjør et meget komplekst rom, noe vi igjennom oppgaven har forsøkt å redegjøre for ved å fremheve forskjellige og motsetningsfylte aspekter ved huset. Vi har belyst hvordan Dannerhuset reproduserer seg både som et sosialt rom og som et fantasirom, ved å inndra både de konflikter og tanker om historien og framtiden informantene gjør seg, men også ved å se på den mystiske og følelsesmessige tilknytningen informantene har til huset.

Den flate struktur har vist seg å være både en utfordring og en styrke i følge våre informanter, og strukturen har likeledes spilt en stor rolle for vår forståelse av Dannerhuset som felt. Vi har redegjort for hvordan strukturen både fungerer som en viktig del av kvinnenes motivasjon for å være i huset, samtidig som det blir fremhevet at strukturen kan være til hinder for kommunikasjon og utvikling. Strukturen legger opp til at alt foregår i grupper og i denne forbindelse brukte vi metodiske kontekst-skift for å oppnå en innsikt i hvordan gruppene forstår og italesetter aktuelle problematikker i huset. På den måte kom vi til å veksle mellom deltagelse og observasjon - å være "insider" og "outsider".

Kommunikasjonen i huset ble ofte satt i forbindelse med den flate struktur, idet informantene vektla at de ikke kommuniserte optimalt verken internt i huset eller til omverden. I denne forbindelse har vi argumentert for at det ikke er manglende interesse gruppene i mellom som forhindrer kommunikasjonen, men snarere at det er et spørsmål om å forbedre kommunikasjonskanalene i huset.

Den flate struktur blir i flere tilfeller fremhevet som det unike ved Dannerhuset, men det har også vist seg at den kan operere som grobunn for konflikter. Vi har argumentert for hvordan konflikter fungerer som en stabiliserende faktor som skaper engasjement i huset. Dette engasjementet medvirker til at makt og beslutninger ikke kommer til å ligge på noen fås hender, og på den måte synes den flate struktur å være direkte avhengig av konflikter for å kunne bestå.

Verdigrunnlaget og verdidebatten har åpnet for mye diskusjon i Dannerhuset, samtidig med at det har gitt oss en mulighet til å få en bredere forståelse av Dannerhuset som felt. Verdidebatten kan ses som en viktig prosess hvor det ble diskutert hva som skulle bevares og hva som skulle endres for huset. At feminismebegrepet ikke ble nevnt som en verdi, ble en del av denne diskusjonen, og vi opplevde at informantene brukte både historien og framtiden for å legitimere sine meninger om dette.

Likeledes har Dannerhusets ånd både blitt referert til i forbindelse med informantenes følelsesmessig tilknytning til huset og i forhold til husets framtid. Ved å se på ånden som et flertydig symbol, har vi fått en forståelse for hvordan ånden kan virke fellesskapsdannende i et hus med mange forskjeller. Ånden blir også brukt til å knytte fortid og framtid, kontinuitet og forandring sammen. At verdigrunnlaget refererer tilbake til ånden, kan ses som et uttrykk for å ville bevare noe historisk i en tid med mange endringer.

Generelt har kontinuitet og forandring vært viktige begreper for å forstå Dannerhusets reproduksjon. Reproduksjon rommer kimen til transformasjon, og derfor blir ikke spørsmålet om Dannerhuset skal forandre seg, men heller i hvilken retning det skal forandres. Våre informanter har uttrykt at de gjerne vil ha et mer politisk aktivt hus, samtidig som det er veldig viktig for dem å holde fast i den flate struktur.

Selv om vi har opplevd fire intensive uker i Dannerhuset, så er det viktig å huske på at vår undersøkelse kun er basert på et øyeblikksbilde av huset. Med dette øyeblikksbilde in mente synes vi allikevel at det er mulig å sette vårt feltarbeid i et større tidsperspektiv. Vi befant oss tilfeldigvis i huset under verdidebattens avslutning, men for Dannerhuset var det slett ikke snakk om noen avslutning. Tvert i mot fører verdidebattens avslutning videre til en strukturdebatt som omhandler husets fremtid. Derfor finner vi det særdeles aktuelt for et eventuelt videre studie i huset å fokusere på hva som kommer til å skje - Hva bevares? Hva endres? Hvilken framtid går Dannerhuset i møte?

"Vejen er lang
Hårdt må vi kæmpe
Inden vi alle når frem
Søster, slip mig aldrig
Vi skal sammen finde hjem".(9)


Litteratur


Cohen, A. 1984. "Participant Observation", i R. F. Ellen (red.): Ethnographic Research, London: Academic Press, s. 223-229.

Eriksen, T. H. 1998 [1993]. Små steder - store spørsmål. Innføring i sosialantropologi, Oslo: Universitetsforlaget.

Ferguson, J. & A. Gupta 1997. "Discipline and practice: The Field as Site, Method and Location in Anthropology", s. 1-46., i Anthropological Locations: Boundaries and Grounds of a Field Science, Berkeley: University of California Press.

Gluckman, M. 1956[2001]. "The Peace in the Feud", i Custom and Conflict in Africa, i Sosialantropologiske Grunntekster. Thomas Hylland Eriksen (red.), Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Hastrup, K. 1990. "Udvikling eller historie - antropologiens bidrag til en ny verden", i Den ny Verden 23 (1), s.36-54.

Larsen, T. 1980. "Er alle stygge andunger egentlig svaner? Tanker om antropologens moralske sakkyndighet", i Anthropress, Nr. 4, 1980, s.12-31.

Mogensen, B. og S. L. Nielsen. 2000. Solidaritet eller Klientgørelse? En undersøgelse af Dannerhusets ideologi og struktur, København: Forlaget Sociologi.

Nielsen, F. S. 1996. Kapittel 4, i Nærmere kommer du ikke…Håndbok i antropologisk feltarbeid, Bergen: Fagbokforlaget.

Rosalie, W. 1971. "Theoretical Presuppostitions of Fieldwork", i Doing Fieldwork. Warnings and Advice, Chicago: University of Chicago Press.

Sahlins, M. 1981. Historical Metaphors and Mythical Realities. Structure in the Early History of the Sandwich Island Kingdom. University of Michigan press.

Tonkin, E. 1984. "Informants", i R. F. Ellen (red.): Ethnographic Research, London: Academic Press.

Turner, V. 1958. "Symbols in Ndembu Rituals", i The Forrest of Symbols (1967), i Anthropological Theory 2000 [1996] s. 478-495. McGee, R. J. & Warms, L. R. Southwest Texas State University. Mayfield Publishing Company.

Anden litteratur

2004 Dannerbladet nr. 272 februar, nr. 273 marts, og nr. 274 april.

2004 Dannerhusets Håndbog.

2001 Grevindens Døtre. En film om Dannerhuset af Mette Knudsen.

1981 Håndbog i Rødstrømpebevægelsen - Jordmorpjecen. Grundhæfte nr. 4. 2. reviderede udgave.

2004 Universitetsavisen, nr. 4/04, nr. 5/04.


Bilag 1:

Oversigt over afsnitsfordeling i opgaven

Det skal understreges, at følgende redegørelse af hvem der har skrevet hvilke afsnit i opgaven, er en grov opdeling over, hvilke afsnit hver enkelt har haft hovedansvar for. Vi har alle deltaget aktivt i skrivningen af alle afsnit, idet vi har rettet, suppleret og kommenteret samtlige afsnit i opgaven i fællesskab. Dertil kommer, at vi pga. de to anvendte sprog, dansk og norsk, har fordansket norske formuleringer i danske afsnit og omvendt fornorsket danske formuleringer i norske afsnit for at skabe kontinuitet.

Felten:
"Indledning"
: Ditte Enemark, Synnøve Thornes og Sara Søkilde
"Etiske og metodiske overvejelser": Ditte Enemark

Mere end bare et almindeligt hus:
"Følelsesmæssig tilknytning til Dannerhuset"
: Sara Søkilde
"Dannerhusets ånd - et symbol": Sara Søkilde

Struktur og social organisation:
"Dannerhusets flade struktur"
: Sara Søkilde
"Kommunikation i Dannerhuset": Synnøve Thornes
"Konflikter": Synnøve Thornes

Kontinuitet og forandring:
"Reproduktion i Dannerhuset"
: Ditte Enemark
"Værdigrundlaget": Synnøve Thornes
"Feminisme - hot eller not?": Ditte Enemark
"Dannerhusets historiske fremtid": Sara Søkilde

Konklusion: Ditte Enemark, Synnøve Thornes og Sara Søkilde

Indholdsfortegnelse, forside, litteraturliste samt bilag er alle lavet i fællesskab.


Bilag 2:

Synopsis for feltarbejde i Dannerhuset

Feltet:
Vor empiriske felt udgøres af Kvindecenterfonden Dannerhuset beliggende i Københavns centrum. Vi er blevet tilbudt at lave dette feltarbejde og har derfor en engageret kontaktperson/gatekeeper i form af en ansat/frivillig antropologuddannet kvinde, der formidler kontakt til husets forskellige grupper og arrangementer. Dannerhuset består af et krisecenter og et kvindecenter, hvoraf vores feltarbejde kun vil udspille sig i kvindecentret. Dette kvindecenter er karakteriseret ved en meget flad struktur uden formelle ledere, hvor alle frivillige såvel som ansatte i huset indgår i forskellige grupper. Eksempelvis eksisterer de tre faste grupper Kontorgruppen, Arrangementsgruppen og Informationsgruppen, som vi forventer vil få en central plads i vores feltarbejde.

Problemstilling:
Vores problemstilling er: Hvordan reproduceres et kvinderum socialt i Dannerhuset? Kvinderummet forstået i konkret forstand som et rum af kvinder og i mere abstrakt forstand som de sociale handlinger mellem kvinder i huset. Når vi vil undersøge, hvordan dette kvinderum repro-duceres, så forstår vi ud fra Marshall Sahlins tolkning, at reproduktion indebærer både kontinuitet og forandring.

Forskningsspørgsmål:

1. Hvordan grupperer og organiserer kvinderne sig socialt i formelle såvel som uformelle sammenhænge? Herunder hvilke aktører vi helt konkret har med at gøre, hvordan deres indbyrdes relationer udspiller sig og hvordan disse aktører er strukturelt inddelt i huset.

2. Hvordan italesætter og debatterer kvinderne kvinderummet i Dannerhuset, og er der resonans eller dissonans mellem kvindernes udtalelser i og udenfor grupperne? Herunder forskellige syn på hvad et kvinderum indebærer, hvilket vil kunne synliggøre eventuelle konflikter.

3. Hvad betyder eventuelle konflikter for reproduktionen af et kvinderum i Dannerhuset set i forhold til forhandlinger af værdier i huset? Herunder Dannerhusets flade struktur i forhold til konflikter.

Metoder:
Som udgangspunkt ønsker vi at kortlægge husets fysiske struktur ved observation af lokalernes placering på forskellige etager, observation af åbne og lukkede døre i både fysisk og symbolsk forstand for at synliggøre eventuelle grænser. Her vil den fysiske kortlægning give os et bedre indblik i, hvad der foregår socialt i huset - hvilke sociale relationer, alliancer og grænser, der er på spil. For at opnå en større indsigt i de sociale relationer vil vi udføre interviews - uformelle, strukturerede og dybdeinterviews - som generelt vil være vigtige redskaber gennem vores feltarbejde. Videre vil vi forsøge os med grand tour questions, hvor vi bl.a. vil spørge ind til informanternes baggrund og motivation for at være i huset, som vil kunne hjælpe os til at forstå grupperinger. Vi vil deltage i så mange møder, aktiviteter og arrangementer som muligt, og deltagerobservation vil ligeledes blive en gennemgående metode i felten. Til tider vil vi blot observere (f.eks. under møder), og andre gange vil vi deltage mere direkte (f.eks. i forbindelse med aktiviteter og arrangementer). Vi vil i felten fokusere på retorik og symbolik i huset, og relatere dette til kvinderummets reproduktion. Endelig vil vi foretage fokusgruppeinterviews indenfor nogle af husets faste grupper, hvilket vil synliggøre eventuelle konflikterende holdninger indenfor grupperne og ikke bare grupperne imellem Vi vil undervejs benytte os af både ældre og nyere skriftlige kilder om Dannerhuset, som vil supplere det direkte observerede og italesatte.


Bilag 3:

Feltrapport over feltarbejde i Dannerhuset

1. Vi fastholder vores overordnede problemstilling: Hvordan reproduceres et kvinderum socialt i Dannerhuset? Ud fra Marshall Sahlins tolkning forstår vi her, at reproduktion indebærer både kontinuitet og forandring. Under feltarbejdet har vores hovedfokus været aktuelle problematikker og konflikter i Dannerhuset på forskellige niveauer, og derfor har vi revideret vores oprindelige forskningsspørgsmål en smule, således at de nu hedder:

1. Hvordan italesætter og debatterer kvinderne Dannerhusets aktuelle problematikker og konflikter både i et historisk og et fremtidigt perspektiv, og er der divergerende udtalelser herom?

2. Hvordan påvirker konflikter reproduktionen af Dannerhuset og dets struktur med særlig henblik på forhandling af værdier?


2. Under feltarbejdet har vi indsamlet følgende data: vi har lavet 11 interviews, været med til 7 gruppemøder, spist frokost med de ansatte 10 gange, deltaget i 3 sociale sammenkomster, deltaget i yoga 2 gange, været med til 2 åbne arrangementer samt 1 introduktion af en frivillig gruppe. Udover dette har vi generelt arbejdet og opholdt os meget i huset, været på husets interne malingliste og modtaget forskelligt skriftligt materiale såsom det månedlige Dannerbladet.

Metodisk set har vi benyttet os af forskellige former for deltagerobservation. For os har felten været let tilgængelig, hvilket vi forestiller os kan hænge sammen med, at der færdes mange forskellige mennesker og at der er en forholdsvis stor udskiftning. Vi har derfor ikke oplevet de store problemer med at deltage i huset - bortset fra Fællesrådsmødet, som vi ikke fik adgang til. Vores antropologiske tilstedeværelse har vi opfattet som mest synlig under gruppemøder med lav mødedeltagelse, hvor vi efterhånden bestræbte os på, at kun én af os nedskrev noter for ikke at eksplicitere vores forskerrolle. Denne overvejelse har også været relevant i forbindelse med de forskellige interviews, hvoraf 4 var formelle og strukturerede, 2 var improviserede, 3 var strukturerede eneinterviews og 2 var strukturerede fokusgruppeinterviews. Heraf optog vi 4 på bånd, hvilket gav en frihed til at være mere opmærksom på informanterne og deres udtalelser. Grunden til de mange strukturerede interviews skyldes bla. nødvendigheden af at lave faste aftaler med kvinderne i huset, noget vi ikke har opfattet som negativt, men derimod som et udtryk for at de højtuddannede kvinder i de fleste tilfælde var vant til interviewsituationer.

Med hensyn til kvaliteten af vores data synes vi, at vi har fået gode og brugbare data i forhold til den overordnede problemstilling, vi har arbejdet med. Vi har vekslet mellem mange forskellige metoder, noget vi mener gør vores data mere pålidelig. Dataen har været repræsentativ, idet vi har koncentreret os om at spørge ind til samme emner i de forskellige interviews, og der har været forholdsvis stor overensstemmelse mellem forskellige informanters udtalelser om specifikke situationer, problematikker og konflikter. Informanterne har endvidere givet udtryk for at de kunne tale åbent med os, og at vores tilstedeværelse i huset har virket naturlig. I forhold til begrebet reproduktion i vores problemstilling har det desuden været relevant at inddrage historiske kilder om Dannerhuset samt konstruere vores interviewspørgsmål med henblik, på hvad dette begreb rummer - kontinuitet og forandring.

3. Vi forestiller os, at vores feltarbejde især åbner op for perspektiver vedrørende Dannerhusets fremtid. Da Dannerhuset er opstået som et hus i opposition til resten af samfundet, bl.a. karakteriseret ved dets flade struktur i modsætning til det omgivne samfunds hierarkiske struktur, så opfatter vi huset som et slags mikrokosmos. Hvordan kan et sådant hus bestå i samfundet i dag? Skal huset være mere politisk? Mere åbent? Hvad med økonomien? Hvorfor er det egentlig relevant, at Dannerhuset består? Hvad kan huset bidrage med i forhold til kvinders rolle i samfundet? Har Dannerhuset et potentiale til at udvikle sig, eller forsvinder husets betydning i takt med tiden? Den antropologiske relevans af disse spørgsmål lægger f.eks op til studier af beslutningsprocesser, magtanalyse og konfliktløsning.


Bilag 4:

Konferencemanuskript

Dannerhuset (Powerpoint:à Billede af huset + overskrift) har siden Rødstrømpebevægelsens besættelse af huset i 1979 eksisteret som både krisecenter og kvindecenter. Huset blev etableret på et feministisk grundlag og med reference til en meget overordnet fundats. Efter snart 25 år er man så blevet enige om, at det er på tide at få nedskrevet et fælles værdigrundlag for Dannerhuset, og vi fik netop indblik i afslutningen på denne værdidebat under vores feltarbejde i husets kvindecenter. Midt i vores feltarbejde skulle det endelige værdigrundlag nemlig op til afstemning på Fællesrådsmødet, som er den højeste instans indenfor Dannerhusets flade struktur uden formelle ledere. På grund af denne afstemning, hvor værdigrundlaget i øvrigt blev vedtaget, var vi så heldige at få indblik i en masse diskussioner omkring værdigrundlaget, hvilket også har bevirket, at vi opfatter hele værdidebatten som en "golden opportunity" i vores feltarbejde.

Som en del af processen blev der nedsat en planlægningsgruppe, der havde til formål at nedfælde værdigrundlaget, og det endte ud i følgende 5 værdier: (Powerpoint: à Baggrund + de fem værdier) Solidaritet, frigørelse, åbenhed, medbestemmelse/medansvar og engagement. Feminisme var derimod ikke blevet inddraget som en værdi, hvilket var anledning til debat i mange af husets grupper, og vi blev derfor vidner til forskellige diskussioner omkring det manglende feminismebegreb. På den måde fik vi efterhånden indsigt i, hvilke forskellige argumenter der blev brugt, alt afhængig af om man var for eller imod feminisme som en værdi. Nogle af de kvinder, der argumenterede for feminisme kom bl.a. med udtalelser om, at det var (Powerpoint: à Billede af kvindetegn + udtalelser) pinligt, fucked up, tandløst og diffust, at feminisme ikke var med. En af informanterne foreslog endda - dog mest i sjov - at man burde overmale kvindetegnene i vinduerne, hvis værdigrundlaget blev vedtaget uden feminisme. De kvinder der ikke ønskede, at feminisme skulle med som en værdi, var i høj grad enige om, at feminisme allerede implicit var med i værdigrundlaget, og som der var en der sagde: "…jeg kunne også godt have tænkt mig, at det var mere med, men det ligger alligevel implicit i de forklarende tekster". Desuden var der mange af kvindernes argumenter imod feminisme, som på forskellig vis blev begrundet med, at der er nogle negative konnotationer forbundet med ordet feminisme, som man helst vil undgå, at Dannerhuset bliver associeret med. Og endelig mente de fleste af disse kvinder, at feminisme ikke skal med som en værdi, så længe man er uenige om, hvad feminisme er.

Den udbredte formodning om, at der i Dannerhuset er lige så mange forskellige opfattelser af feminisme, som der er kvinder i huset, syntes vi var ret interessant, og i vores interviews bestræbte vi os derfor altid på at spørge informanterne, hvorvidt de ville betegne sig selv som feminister, og hvad det i så fald indebar for dem. Resultaterne af disse spørgsmål var for os ret påfaldende. For det første var det stort set alle vores informanter, der erklærede sig for feminister, hvilket vi faktisk var lidt overraskede over, idet bogen "Solidaritet eller klientgørelse?" fra år 2000, der handler om Dannerhuset, peger i en helt anden retning. Ifølge bogens forfattere svarede så godt som alle kvinder i kvindecentret nemlig nej til spørgsmålet om, hvorvidt de var feminister. Denne markante holdningsændring indenfor en meget lille årrække tror vi bl.a. kan hænge sammen med, at feminisme pludselig er blevet mere in i samfundet - bl.a. fordi det er begyndt at rumme et andet indhold end det fx gjorde i 1970'erne. For det andet viste vores empiri, at det faktisk ikke lader til at være umuligt at blive enige om en overordnet definition af feminisme i Dannerhuset. Hvis man sammenstiller de forskellige informanters opfattelse af feminisme, så er der nemlig utrolig mange ord og udtryk, der enten går igen eller overlapper hinanden. Af den grund har vi forsøgt at samle de forskellige udtalelser omkring feminisme i en overordnet definition. Det er ikke sikkert, at informanterne vil sige sig enige i vores definition, men om ikke andet, så kunne det være, at den kan lægge op til en efterspurgt feminismedebat i huset. Den sammenfattede definition lyder (Powerpoint: à Baggrund + overskrift + definition): Feminisme stiler efter en total ligestilling mellem mænd og kvinder, hvor frigørelse af kønnene sættes i fokus, og hvor det kvindepolitiske arbejde udgør midlet til at ændre nogle betingelser for kvinder i dag.

Noget andet vi bed mærke i angående de forskellige udtalelser omkring feminisme var, at der ofte som et led i en argumentation blev henvist til husets historie. Fx mente en af informanterne, at man havde røvrendt historien vildt meget ved at udelukke feminisme, fordi man så ikke længere står ved, at det er et feministisk hus. En anden informant forklarede, at Dannerhuset også netop pga. sin historie som en slags rødstrømpehøjborg til tider bliver associeret med et lesbisk forsamlingshus og betonfeminisme, men netop derfor var det ifølge hende vigtigt at huske på, at huset rent faktisk også har et andet omdømme. Her påpegede hun husets omdømme som et slags videnscenter, hvilket hun begrundede ved at sige: "vi ved faktisk noget om de her ting - og det tror jeg også vi kan spejle os i, at journalister rent faktisk ringer og henvender sig til os…"

Ikke alle i Dannerhuset har vært direkte med i utarbeidelsen av verdigrunnlaget. Helt konkret har det vært planleggingsgruppen som har arbeidet med verdigrunnlaget med hjelp fra en konsulent utenfra. At planleggingsgruppen har hatt muligheten til å bearbeide både konflikter og mistillit gruppene imellom innen de startet arbeidet med verdigrunnlaget synes å ha betydd mye for prosessen, og det ble bl.a. uttrykt av en informant i planleggingsgruppen at det var ergerlig at ikke hele huset var med til planleggingsgruppens møter. Planleggingsgruppen hadde nemlig gjennom disse møtene fått bearbeidet og diskutert det hele, mens folk utenfor ikke hadde den samme sjansen til å få snakket det hele igjennom. Dette er noe som kan ha hatt betydning for hvordan folk i huset opplevde prosessen og resultatet av verdigrunnlaget. (Powerpoint: à Prosess >< Resultat) Det viste seg f.eks at det var en tydelig tendens til at de som hadde vært mye involvert i prosessen vektla prosessen som det viktige, mens andre som hadde vært lite involvert i prosessen var opptatte av verdigrunnlagets resultat.

Uttalelser om dette var fx at verdigrunnlaget var blitt godt, men at mange var blitt oppmerksomme på at verdiene ikke var det viktigste, men at det derimot var hvordan verdiene kom til uttrykk og det faktum at de i prosessen fant ut av at de ikke var så uenige som umiddelbart antatt som ble det viktige. En annen informant vektla at prosessen hadde vært lang, og at folk var trette av konflikter. Folk ville bli enige, og derfor mente hun også at verdigrunnlaget kom til å bli godkjent.

Men tross den gode diskusjon det hadde vært rundt verdigrunnlaget så var det, som Ditte var inne på, grupper som var uenige i at feminismebegrepet ikke var med. Planleggingsgruppens begrunnelse for hvorfor feminisme ikke ble nevnt gikk ut på at feminisme ikke var en verdi, men en visjon og et politisk budskap. (Powerpoint: à Verdi >< Visjon) Dette var det blant annet en gruppe i huset som var sterkt uenige i, da de mente at det ikke gikk an å skille mellom verdier og visjoner på denne måte. De mente at det nødvendigvis måtte ligge visjoner til grunn for verdier, og de ytret videre at det var nødvendig at huset diskuterte hva en verdi skulle innebære. Denne gruppen hadde ikke tatt del i selve prosessen, og de mente at avgjørelser var blitt tatt for hurtig. En informant sa i denne forbindelse at: "noen grupper ville gjerne hatt lenger tid til å vedta verdigrunnlaget, de ble litt peset for hurtig igjennom" og en annen informant ytret at hun stadig var irritert over at det ble vedtatt, men at det jo hang sammen med er masse ting, bl.a at folk gjerne ville ha det vedtatt slik at de hurtigere kunne komme i gang med en strukturdebatt.

Her viser det seg at de som ikke tok del i prosessen følte seg forbigått, at det hele var gått for hurtig og at de ikke var blitt hørt, mens de som var i prosessen følte seg ferdige,- de hadde diskutert det hele, og hadde derfor kanskje lettere for å se både prosessen og resultatet av verdigrunnlaget som bearbeidet og ferdig.

Men hva betyr det så egentlig for Dannerhuset at det er blitt formet et verdigrunnlag? Dette spørsmålet var det mange og delte meninger om. Noen informanter mente at verdigrunnlaget ikke ville ha noen betydning, mens andre mente at det hadde stor betydning bl.a. for de nye som kommer til Dannerhuset, for kommunikasjonen mellom gruppene i huset, og i forhold til hvordan huset representerer seg utad. En informant beskrev verdigrunnlaget som et konkret middel i introduksjonen av nye frivillige, og uttalte i denne forbindelse at: "Vi har noe på skrift vi kan bruke, en arbeidsbeskrivelse…Det her er det vi står for, og hvis du går inn for det, så kan du også bli en ekte Dannerkvinne." (Powerpoint: à Bilde av Dannerkvinne)

Andre informanter synes verdigrunnlaget var veldig generelt, og mente ikke det ville ha den store betydning for Dannerhuset fremtid. Disse informantene vektla isteden at det hadde vært en god prosess, og som en kvinne i huset sa: "Jeg synes det er blevet en gladere stemning herinde… Dagligdagen herinde, der snakker vi meget mere med hinanden…det er meget mere fellesskab - sånn vil jeg si det, det kommer til udtrykk i et nyfunnet fellesskap"

Verdidebatten og prosessen med å forme et verdigrunnlag er altså en del av en større strukturdebatt, og verdigrunnlaget er derfor et ledd i en diskusjon om Dannerhuset fremtid. (Powerpoint: à Bilde "Privat" + overskrift) Mange informanter ytret et ønske om at Dannerhuset skulle profilere seg mer politisk i fremtiden. De kunne bl.a. tenke seg et hus som var mye mer aktivt og synlig i samfunnsdebatten, at flere Dannerkvinner blandet seg i den offentlige debatt og at Dannerhuset generelt skulle oppnå mer politisk innflytelse. En informant uttalte at: "Jeg tror rent faktisk at Dannerhuset kunne få satt gang i den feministiske debatt her hjemme".

Men selv om mange ønsket et mer samfunnsengasjert og politisk aktivt hus, så ble det også vektlagt at det var veldig viktig å fortsette med den flate struktur,- med å diskutere og bli enige om ting. En informant hadde fokus nettopp på dette da hun uttalte seg om hvordan hun så Dannerhuset fremtid. Hun sa: "Jeg tror det viktigste er at man blir ved med å diskutere det - hva huset står for og sånne noen ting, også vil jeg jo ikke ha at man skal endre det…bare tilpasse det".

(Powerpoint: à Billede af Døren ) Vores informanter har flere gange fortalt om deres følelsesmæssige tilknytning til Dannerhuset. Det er kommet til udtryk i udsagn som: "Det er jo kun fordi det er som det er, at huset er fedt," "Det giver noget ro, man får energi af at være her" ," Jo mere man er i huset, jo mere føler man for det" og "Jeg har det som om, Dannerhuset eksisterer altid-agtigt, det virker så rigtigt, at det må bestå." De her udtalelser fortæller noget om kvindernes følelse af, at Dannerhuset er noget mere end bare et almindeligt hus og dette "mere" finder de svært ved at uddybe, det bliver let abstrakt og flyvsk.

Dannerhusets Ånd er også et sådan abstrakt begreb, der er blevet brugt meget af vores informanter. De har bl.a. udtalt, hvordan Dannerhusets Ånd gør, at de får en helt speciel fornemmelse, når de træder ind ad døren, hvordan Ånden i huset medfører, at de lægger deres hjerte og sjæl i arbejdet derinde. At de bliver engageret af at være der. En informant fortalte, at der er sket ændringer gennem tiden i den Ånd, der er i huset. Begrebet Ånd peger altså både på en historisk viden og på noget mere individuelt følelsesmæssigt. Fælles for vores informanter er, at de ikke har uddybet indholdet af begrebet, men i stedet brugt det som referenceramme, når de skulle forklare, hvor specielt Dannerhuset er.

På samme måde har forfatterne til den bog Ditte omtalte før, "Solidaritet eller Klientgørelse?" også brugt begrebet Ånd. Forfatterne er på én gang både været inden - og udenfor huset, fordi de som antropologer har skrevet bogen men samtidig fungerede som frivillige i huset. Det interessante er, at de i bogen går ind og analyserer deres egne informanters forhold til Dannerhusets abstrakte Ånd, mens de samtidig selv referere til Ånden i deres egen problemformulering - som noget konkret - uden at forklare, hvad de selv forstår ved den. Dette synes vi måske man kan se som et udtryk for, hvordan man bliver en del af den abstrakte Ånd, når man er inde i huset.

Men hvad er så Ånden? Opsamlende for vores informanter og forfatternes informanter beskrives Ånden både som (Powerpoint: à Baggrundsbillede + de forskellige ord) en Fornemmelse, et Engagement, en Fællesskabsfølelse, en Kampgejst, Erfaring og Entusiasme.

En informant fortalte, at Ånden var en slags fornemmelse, der hang sammen med de grundværdier, der altid har været i huset, og at det var dem, man ville nedfælde på papir i den aktuelle værdidebat. Det påfaldende for os er, at mens værdigrundlaget til dels skulle fungere som et slags fælles konkret arbejdsgrundlag - for at samle huset - refereres der alligevel til Ånden i det vedtagne værdigrundlag, uden at denne abstrakte størrelse bliver defineret.

Det beskrives i det vedtagne værdigrundlag, at værdien engagement indbefatter en interesse i at videreføre Grevindens ånd og historie (Powerpoint: à Billede af Grevinden). At værdien solidaritet forudsætter en tillid til, at alle hver især udfører deres arbejde i husets Ånd. Omkring værdien åbenhed beskrives, at kritik og feedback skal gives og modtages i en respektfuld Ånd.

Selvom de 5 værdier altså er defineret grunddigt, bliver den Ånd, hvormed de skal udføres, eller den Ånd de skal videreføre, ikke uddybet.

Det er måske et udtryk for de store ændringer, huset gennemgår i den her tid. Det kan også være, det er sådan, at det her abstrakte begreb, Ånd, fungerer som en påmindelse af noget af det, Dannerhuset er grundlagt på, og at huset ved at beholde Ånden således bibeholder noget af det, det altid har været? Måske er Ånden som noget følelsesmæssigt "mere" er med til at holde sammen på et hus med mange forskelle?

Vi har altså undret os over forskellen mellem den noget abstrakte Ånd og det mere konkrete værdigrundlag. Men måske har det - som Synnøve var inde på før - mere været processen end resultatet af værdidebatten, der har været vigtig. Det kan også være, det er vigtigt for kvindernes videre samarbejde i Dannerhuset, at de får diskuteret, hvad Ånden egentlig er….(Powerpoint: à Billede af stadsstuen mv. og musik…)


Noter

1.Dog ikke udelukkende kvinder med tilknytning til Rødstrømpebevægelsen - store dele af den danske kvindebevægelse var involveret i besættelsen samt Nansensgade Beboerforening.

2. Nielsen diskuterer symboler ud fra Victor Turner, der netop gør brug af Jungs definition (Turner 1958:484).

3. Følgende redegørelse bygger på Dannerhuset Håndbog, Rødstrømpebevægelsens "Jordmorpjecen"(1981) og egen erfaring fra felten.

4. En "gatekeeper" er en engelsk betegnelse for en person, der hjælper antropologen ind i felten, ofte ved at formidle yderligere kontakt til andre i felten.

5. Se bilag 1 angående fornorskede og fordanskede avsnitt.

6. Bestyrelsen kan fyre koordinatorerne, mens det er koordinatorerne i samarbejde med bestyrelsen, der kan fyre de ansatte, hvis det skulle være nødvendigt.

7. Frivilligkonsulentens hovedarbejdsområde er rekruttering af frivillige, men hun har selv defineret sin opgave til også at inkludere arbejde med kommunikation mellem grupperne i huset.

8. Konflikten informanten snakker om er den tidligere omtalte konflikten som oppstod i forbindelse med fyringen av krisesenterkoordinatoren.

9. Verset er fra filmen "Grevindens Døtre" og har blitt sunget mye i Dannerhuset.