Rettelser og tillegg til den norske utgaven

(Takk til John Liep, Institut for antropologi, København.)

History of anthropology - Home


Rettelsene er ordnet etter side fortløpende. Rettelser til bibliografien er oppført under den side hvor det først henvises til den bibliografiske kilde.
De fleste av de nedenstående feilene er rettet i 2. utgave. Feil som ikke er rettet (eller eleminert) er markert i rødt.


s.13
"Haddons homoseksuelle tilbøyeligheter, forsikrer Leach oss, var derimot ikke noe handicap i disse miljøene."
skal være:
"Rivers' homoseksuelle tilbøyeligheter, forsikrer Leach oss, var derimot ikke noe handicap i disse miljøene."

s.25
"I 1760 publiserte han Kort Fortælning af de Vilde Folks fornemmeste Indretninge, Skikke og Meninger til Oplysning af det menneskeliges Oprindelse og Fremgang i Almindelighed."
Boken har vært gjenutgitt i dansk utgave, redigert av Ole Højris: Højbjerg: Intervention Press, 1998.

s.31
"Først i 1819 ble det dannet et egentlig museum (Det Oldnordiske Museum) som overtok de historiske og etnografiske delene av Kunstkammeret, med den internasjonalt anerkjente arkeologen og historikeren Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865) som direktør."
skal være:
"Først i 1849 ble det dannet et egentlig museum (Det Oldnordiske Museum) som overtok de historiske og etnografiske delene av Kunstkammeret, med den internasjonalt anerkjente arkeologen og historikeren Christian Jürgensen Thomsen (1788–1865) som direktør."

s.31
"I 1892 blir dette museet så slått sammen med tre andre under navnet Nationalmuseet, med de tidligere spredte etnografiske samlingene nå på ett sted."
[Dette kan være feil. Det meste av samlingene var allerede samlet i 1849.]

s.36
"...mens antropologene i all hovedsak drev med sammenligning av forskjellige samfunns ytre trekk (en metode Radcliffe-Brown (kapittel 3) senere skulle avfeie som "sommerfuglsamling")."
Det er galt at Radcliffe-Brown betegner evolusjonismen som "sommerfuglsamling". Uttrykket ble brukt av Leach - om Radcliffe-Brown - i  Rethinking Anthropology (Athlone 1971 [1961]: 2). Leach kritiserer her den komparative metode som strukturfunksjonalistene benyttet (men som de hadde arvet fra evolusjonismen), i følgende ord:

"Comparison is a matter of butterfly collecting - of classification, of the arrangement of things according to their types and subtypes. The followers of Radcliffe-Brown are anthropological butterfly collectors and their approach to ther data has certain consequences. [...]"

s.43
"Mellom reisene skrev han lange, lærde verker (særlig hans arbeid fra Sibir og Sørøst-Asia blir ofte sitert), ble utnevnt til professor i etnologi ved Universitetet i Berlin, [...]"
At disse arbeidene "blir ofte sitert" er nok en overdrivelse.

s.48
"Et tredje unntak var den russiske antropolog Nikolai Nikolaevich Miklukho-Maklai (1846–1888) som så tidlig som i 1871 gjennomførte 15 måneders intensivt feltarbeid på kysten av Ny-Guinea og derved la grunnen for oppblomstringen av en rik og egenartet russisk etnografisk tradisjon, som lenge var nesten ukjent i Vesten (se Miklukho-Maklai 1982, Stocking 1991)."
Igjen er dette trolig en overdrivelse. Miklukho-Maklais betydning for senere russisk antropologi er utvilsom, men kvaliteten på hans feltarbeid er mer diskutert. Derimot fremheves ofte Jan Kubary, en polsk-født naturviter som tilbragte mange år i Mikronesia, som en av de mest etterrettelige og grundige tidlige etnografene. Kubary hadde "a keen eye for ethnographic detail and apparently a talent for learning languages" (Hezel, Francis X.: "Possession and Trance in Chuuk", lastet ned fra: http://www.micsem.org/pubs/articles/socprobs/posstran.htm, den 4.11.2002.)

s.51
"Men i Finland betydde det at antropologien ikke institutsjonalisert seg som fag før i 1970-årene."
I virkeligheten skjedde den faglige institusjonaliseringen av sosialantropologi i Finland først i 1980-årene. Den gamle kulturhistoriske antropologien utviklet seg imidlertid også, i kulturantropologisk retning. I dag har man derfor to separate antropologiske institusjoner ved Universitetet i Helsinki: et sosialantropologisk avdeling, under sosiologisk institutt, og en kulturantropologisk avdeling, under Institutt for kulturforskning. De to avdelingene har hver sin akademiske profil. Det eksisterer imidlertid et nært samarbeid mellom dem, både forskningsmessig og i undervisningen.
For detaljer, se:
http://savotta.helsinki.fi/halvi/keho/researce.nsf/504ca249c786e20f85256284006da7ab/74318feda5876651c22567f20023fc2f?OpenDocument

s.52
"[Rivers] holdt til ved University of Oxford til sin tidlige død i 1922."
Rivers var ved Cambridge, ikke Oxford.

s.52
"Senere kom Rivers under Sigmund Freuds innflytelse, en interesse han rakk å viderebringe til sin unge polske student, Bronislaw Malinowski [...]"
Malinowski studerte ikke under Rivers (ved University of Cambridge), men under Seligman (ved LSE). Derimot var Seligman påvirket av Rivers, og Malinowski kan ha blitt inspirert av Rivers via Seligman. I følge Stocking (1996: 244-45), ble Malinowski først interessert av Freud i 1902, da han var 18 år gammel. Malinowskis viktigste inspirasjon på denne tiden var imidlertid (også i følge Seligman) fysikeren, psykologen og filosofen Erst Mach. Mach var inpirert av Tylor, men var "more consistently Darwinian in outlook" (ibid.: 245).

s.52-53
"I Australia ble [Lumholtz] i fire år, og fattet voksende interesse for den australske urbefolkningen. I 14 måneder bodde han alene i en stamme i Queensland og drev systematisk datainnsamling."
Dette er igjen en overdrivelse. Lumholtz levde ikke sammenhengende i 14 måneder i én gruppe, men brukte ulike grupper australske urfolk som bærere i forbindelse med sine (hovedsakelig) biologiske innsamlinger. Han kan nok ha hatt et "skarpt etnografisk blikk", som vi hevder på s.53, men hans bedømmelse av urfolkene var til dels nærmest rasistisk.

s.55-56
"I mellomkrigstidens Storbritannia (som fra Radcliffe-Browns ståsted bare var nok en avart av conjectural history) skulle diffusjonismen få en hard medfart."
skal være:
"I mellomkrigstidens Storbritannia skulle diffusjonismen (som fra Radcliffe-Browns ståsted bare var nok en avart av conjectural history) få en hard medfart."

s.57
"På turen, som Rasmussen har beskrevet i Den store slæderejse (1932; 5te danske utgave: 1996), gikk de "18.000 Kilometer gennem uudforskede Egne" – tvers over Canada, nord om Alaska og inn i Sibir."
Ekspedisjonen reiste ikke med slede over Beringstredet til Sibir, men med båt.

s.57
"I 1945 grunnla [Birket-Smith] det første institutt for antropologi i Norden, ved Nationalmuseet i København."
Birket-Smith startet en utdannelse i etnografi, men instituttet ble ikke grunnlagt før i 1965. Utdannelsen var knyttet til Nationalmuseet, men var underlagt Københavns Universitet.  Det første antropologiske institutt i Norden var derved heller ikke i København, men i Stockholm. Nedenfor følger en kort oversikt over noen sentrale grunnleggelsesår for antropologiske institusjoner i Norden:

1960 Etnografisk institutt, Stockholm grunnlagt
1960 Etnografisk institutt, Uppsala grunnlagt (Lagerkrantz)
ca. 1960 Instituttet i Göteborg grunnlagt
1963 Antropologi (Etnografi) opprettet som universitetsfag i Århus
1964 Etnografisk institutt, Oslo grunnlagt
1965 Sosialantropologisk institutt, Bergen grunnlagt (Barth)
1965 Institut for antropologi, København grunnlagt (Nicolaisen)
1968 IWGIA grunnlagt
ca. 1973 Avd. for Socialantropologi i Lund startet
1975 Finnish Anthropological Society grunnlagt
1979 Norsk sosialantropologisk forening stiftet

s.64
Her mangler det en forklaring av Webers begrep "idealtyper". Se http://wizard.ucr.edu/~bkaplan/soc/lib/webridel.html for en kort redegjørelse for dette begrepet.

s.69
"I 1907 komponerte Arnold Schoenberg de første taktene med tolvtonemusikk, James Joyce innledet sin språklige revolusjon i romanform – Ulysses, og Pablo Picasso eksperimenterte med abstrakt malerkunst."
Joyce begynte arbeidet med Ulysses i 1914. Boken ble først utgitt i 1922.

s.74
"Med økonomisk støtte fra sin bror som hadde gjort karriere i hæren, ga Radcliffe-Brown seg i kast med medisinstudier – men gikk over til antropologi, oppfordret av sine lærere ved Oxford University – Rivers og Charles Myers – begge deltagere i Torres-ekspedisjonen."
Radcliffe-Brown studerte ikke ved Oxford University med ved Cambridge University - under Rivers, Myers og Haddon. Det var Rivers som inspirerte Radcliffe-Browns sterke interesse for slektskap.

s.77
"Malinowski kom til Oseania som sekretær for Torres-antropologen R. R. Marett, like før utbruddet av 1. verdenskrig."
Marett var ikke med på Torres-ekspedisjonen.

s.79
"Men [Malinowskis] utgangspunkt var tysk (Simmel, Wundt, Freud) heller enn fransk (Durkheim), selv om Durkheim ofte hevdes å være alle funksjonalisters stamfar."
En viktigere inspirasjon for Malinowski enn Simmel og Freud var tyskeren Ernst Mach (se anmerkning til s.52 ovenfor). En annen viktig inspirasjon var Nietzsche. Malinowski hadde bl.a. sin ide om slekskap som et "charter" for sosial organisasjon fra Nietzsche.

s.82
"Det mest markante unntaket er Gregory Bateson, som studerte under Haddon ved Cambridge, der Frazer preget miljøet til langt ut på 1930-tallet [...]"
Frazer preget ikke miljøet ved Cambridge. Han hadde et personlig stipendiat og hadde relativt liten tilknytning til instituttet i Cambridge. Han var dessuten en meget sky og innesluttet person, som ikke i særlig grad satte sitt preg på noe fagmiljø. I 1930 var han dessuten allerede 76 år gammel. Se anmerkning til s.96.

s.83
"Både i Cape Town, Sydney, Delhi og Chicago introduserte han sosialantropologien, gjennom samarbeid med lokale kollegaer og utdannelse av studenter som senere spilte sentrale roller i faget."
Radcliffe-Brown var aldri tilknyttet universitetet i Delhi. Derimot kom han til å prege miljøet i Delhi gjennom sin student, Srinivas (som fikk sin utdannelse under Radcliffe-Brown ved University of Oxford).

s.83
"Han var blant de første indiske sosialantropologer som brøt løs fra de tekstlige autoriteter som faget hittil hadde bygget på [les: Radcliffe-Brown]."
De "tekstlige autoriteter" det er snakk om her var nok ikke Radcliffe-Brown, slik vi hevder, men de gamle sanskrittekstene som lenge hadde dannet grunnlaget for antropologiske studier av det indiske kastesystemet. Srinivas løsrev seg fra denne tradisjonen ved å basere sine studier av kastesystemet på feltarbeid.

s.86
"Alfred Louis Kroeber (1976-60); grunnleggeren av..."
Årstallene er naturligvis feil. Korrekt er 1876-1960, som det også står i bokens personregister.

s.89
"[Mauss] gjorde aldri noe feltarbeid og etterlot seg ikke noe hovedverkfaktisk utga han aldri en bok alene – men han skrev mange berømte essays om temaer som ofte var forut for sin tid."
Formuleringene her er misvisende. Mauss' hovedverk - Gaven - ble riktignok først utgitt som en serie artikler i Année sociologique, men den er selvfølgelig senere utkommet som bok, og det er som bok den er kjent.

s.90
"Blant [Mauss'] mest berømte studenter er Claude Lévi-Strauss og Louis Dumont [...]"
Lévi-Strauss studerte ikke under Mauss. Før han reiste til Brasil, studerte han sosiologi. I Brasil fattet han interesse for antropologi og studerte faget på egen hånd.

s.96
"Det andre viktige britiske miljøet i 1930 lå i Cambridge, hvor Haddon og Frazer ledet instituttet til de gikk av rundt 1940."
Haddon gikk av i 1926. Frazer (som var 86 år i 1940) preget heller ikke miljøet i Cambridge (se anmerkning til s.82). Det var faktisk ingen betydningsfull antropologer ved Cambridge i 1930, og det blir derved misvisende å omtale miljøet der som "viktig" i britisk antropologi.

s.96
"Oxford, hvor Tylor hadde presedert frem til 1909, hadde en ærverdig tradisjon, [...]"
Tylors betydning i faget avtok raskt efter 1900, og han ble senil tidlig på 1900-tallet. Å si at han "presederte frem til 1909" er derfor trolig en overdrivelse.

s.98
"...fra Dakar i Senegal til Djibouti i Etiopia".
Djibouti ligger ikke, og har heller aldri ligget i Etiopia. Det lå i sin tid i fransk Somaliland, og er i dag en selvstendig republikk. (Takk til Marcuz Haile for denne rettelsen.)

s.108
"Rhodes-Livingstone instituttet ble ledet av Gluckman til han i 1947 flyttet til Oxford, og (to år senere) overtok Polanyis professorat ved University of Manchester (kapittel 5)."
Det er riktig at Gluckman overtok Polanyis professorat i antropologi, ved University of Manchester i 1949. Det var imidlertid ikke Karl Polanyi som hadde sittet i dette professoratet, men den mindre kjente antropologen Michael Polanyi!

s.112
"Med denne system-skeptiske holdningen skrev han noen av de fagets mest nitide etnografiske beskrivelser, særlig fra Tikopia, en øy i Mikronesia, hvor Firth gjorde flere lange feltarbeid."
Tikopia ligger ikke i Mikronesia, men i Melanesia. Befolkningen er imidlertid polynesisk.

s.114
"[Bateson] studerte i Cambridge sammen med blant andre Audrey Richards og Reo Fortune, under Haddon og Frazer."
Bateson studerte i Cambridge, men ikke under Haddon og Frazer (se anmerkninger til s.82 og s.96).

s.118
"Overalt var den dominerende stemningen universalistisk."
skal være:
"Overalt (utenfor antropologien) var den dominerende stemningen universalistisk."

s.123
"I en berømt artikkel om politisk lederskap i Stillehavet (Sahlins 1963), så han kontrasten mellom melanesiske big-men og polynesiske høvdinger i et evolusjonistisk lys, og trakk på befolkningstetthet og produktivitetsnivåer for å forklare politisk variasjon."
I den nevnte artikkel, diskuterer Sahlins husholdsøkonomiens betydning for politikk, men han kommer ikke inn på "befolkningstetthet og produktivitetsnivåer". Derimot diskuterer han disse spørsmålene i sin bok Social Stratification in Polynesia (Seattle: University of Washington Press, 1958).

s.127
"De dominerende skikkelsene i fagets neste to tiår var på plass i 1955: Firth ved LSE; Forde og Schapera ved University College London; [...]"
Schapera var ikke ved University College London, men ved LSE. Derimot var Malinowskis student, Phyllis Kaberry, ansatt ved University College London. Forøvrig studerte Johannes Nicolaisen ved University College London, hvor han hadde Kaberry som veileder.

s.133
"Overalt hvor han gjorde feltstudier så han dramatiske forandringer – blant maori på New Zealand, blant tikopianere på Salomon-øyene i Polynesia, [...]"
Her plasserer vi Tikopia riktig, i Polynesia. Men Tikopia ligger ikke i Salomon-øyene, og Salomon-øyene ligger heller ikke i Polynesia, men i Melanesia!

s.160
"Ikke minst Leach, alltid en skarp polemiker, avviste aggressivt denne tanken, som han mente ga grønt lys til sammenligninger av for eksempel kulturen på en stillehavsøy med kulturen i Kina, uten hensyn til skala og politikk."
I teksten kan det høres ut som om Leach her kritiserer kulturantropologer som Geertz og Schneider. I virkeligheten var hans kritikk rettet mot Murdock, og hans store prosjekt Human Relations Area Files (se s.97 i boken), som også f.eks. Geertz stilte seg kritisk til.

s.166
"Da krigen var over, var [Lévi-Strauss] ennå ikke ferdig, og han forlenget sitt opphold i New York i to år for å ha det rike kildematerialet om amerikanske indianere for hånden mens han skrev [...] Les structures élémentaires de la parenté [...]"
Siden amerikanske indianere i liten utstrekning diskuteres i Les structures élémentaires, var det nok ikke på grunn av dette materialet at Lévi-Strauss forlenget sitt New York-opphold. Derimot inneholdt bibliotekene i New York mye annet rikt materiale som han nyttegjorde seg.

s.170
"En annen fortaler for strukturalismen var Oxford-antropologen Rodney Needham (f. 1923), som hadde studert under Josselin de Jong i Leiden."
Et av mange temaer som det ikke har vært plass til å omtale i denne boken er en den nederlandske antropologi-tradisjonen. Her utviklet man allerde på 1920-tallet en egen form for strukturalisme, som var mindre lingvistisk orientert enn Lévi-Strauss' senere arbeid.

s.177
"Da [Liep] kom tilbake [til Danmark] var studentdemokratiet innført, de fleste studentene var marxister, og faget hadde flyttet fra det humanistiske til det samfunnsvitenskapelige fakultet."
Det er riktig at faget hadde flyttet til det samfunnsvitenskapelige fakultet. Men det befant seg opprinnelig ikke ved det humanistiske, men ved det naturvitenskapelige fakultet. Som i Norge, var moderne dansk antropologi i utgangspunktet tilknyttet geografifaget, og antropologer som Birket-Smith hadde studert "geografi med etnografi".

s.202
En viktig kilde som ikke nevnes her er:
Orans, Martin. 1996. Not even wrong : Margaret Mead, Derek Freeman, and the Samoans. Novato, Calif.: Chandler & Sharp.
Boken gir en sterk kritikk av Meads materiale og analyser i hennes bok om Samoa, som i mangt ender opp med å støtte opp om Derek Freemans syn.

s.209
"[Foucault] var filosof og kritisk samfunnsteoretiker, og hans hovedverker handlet dels om betingelsene for kunnskap (Foucault 1966), dels om mentalitetshistorie (1973), og dels, som nevnt i kapittel 7, om makt og kroppen i den moderne verden (1975)."
Her har det sneket seg inn flere feil:
1) Henvisningen til Foucault (1973) skal være til Foucault (1969).
2) Denne henvisningen er dessuten falt ut av bibliografien, hvor det skal stå:
Foucault, Michel. 1969. L'archéologie du savoir. Paris: Gallimard. Svensk utgave: Vetandets arkeologi. Staffanstorp: Bo Caveforss Bokförlag, 1972.
3) Henvisningen til Foucault (1975) er korrekt. Men i bibliografien er den norske utgave falt ut. Der skal det stå:
Foucault, Michel. 1975. Surveiller et punir. Naissance de la prison. Paris: Gallimard. Norsk utgave: Det moderne fengsels historie.  Oslo: Gyldendal, 1977.

s.217
"Selv om de yngre antropologene i kretsen rundt Cliffords nystartede tidsskrift hadde et ambivalent forhold til Geertz, var han deres favoritt som sparringspartner."
skal være:
"Selv om de yngre antropologene i kretsen rundt Marcus' nystartede tidsskrift hadde et ambivalent forhold til Geertz, var han deres favoritt som sparringspartner."

s.218
"I forordet til den engelske utgaven av The Postmodern Condition omtaler Frederic Jameson postmodernismen som en form for nyromantikk."
skal være:
"I forordet til den engelske utgaven av The Postmodern Condition (Lyotard 1979) omtaler Frederic Jameson postmodernismen som en form for nyromantikk."

s.296
I tidslinjen med oversikt over klassisk britisk antropologi finnes følgende feil:

(1) Linje nr. 7 fra høyre: Her står det "Richars". Det skal stå: "Richards"
(2) Linje nr. 2 fra høyre: Her navnet helt fallt ut. Det skal stå: "Nadel"